"Også gir dem oss sånne tegn, men så skjønner ikke den voksne signalet, selv om vi bare har sagt det er å komme og si ifra." En kvalitativ studie om læreres utfordringer knyttet til arbeid med elever som utsettes for omsorgssvikt.

Abstract

I denne masteroppgaven undersøkes de viktigste utfordringene lærere står overfor når det gjelder å identifisere og støtte elever som er utsatt for omsorgssvikt. Gjennom kvalitative intervjuer og analyser av tidligere forskning, identifiseres to hovedfunn som påvirker læreres evne til å støtte elever i slike situasjoner.

Studien bygger på data samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med syv informanter, hvorav fire lærere og tre tidligere elever. Informantene ble intervjuet om sine opplevelser og erfaringer knyttet til omsorgssvikt, og en semistrukturert intervjuguide ble benyttet for å sikre en systematisk og fleksibel tilnærming til datagenerering. Den metodiske tilnærmingen i studien veksler mellom en teorinær og empirinær tilnærming, noe som innebærer at forskningsprosessen og analysen både bygger på eksisterende teorier og tidligere forskning, samt informasjon og innsikt hentet fra de kvalitative intervjuene. På denne måten bidrar dette til en dypere forståelse av fenomenet omsorgssvikt og de utfordringer lærere møter i arbeidet med å identifisere og støtte elever i slike situasjoner. Ved å kombinere en teorinær og empirinær tilnærming, bidrar studien til å belyse både de generelle og spesifikke aspektene ved omsorgssvikt, og læreres rolle i denne sammenhengen. Gjennom en slik metodisk tilnærming blir det også mulig å identifisere områder hvor det er behov for mer kunnskap og kompetanse blant lærere, samt politiske tiltak for å styrke lærernes evne til å håndtere omsorgssvikt og støtte elever som er utsatt for slik svikt.

Første hovedfunnet i denne studien er at det er ulikhet i hvordan lærere og elever definerer begrepet omsorgssvikt. Ulik desfinisjon kan føre til at lærere ikke er i stand til å gjenkjenne tegn på omsorgssvikt hos elever, noe som igjen kan føre til unnlatende tiltak for å bedre elevenes tilværelse. Studien viser at lærere trenger mer inngående opplæring og veiledning for å forstå og identifisere ulike former for omsorgssvikt, slik at de kan tilby effektiv støtte til elever i slike situasjoner. Andre hovedfunnet er at, til tross for omfattende forskning som dokumenterer alvorlige konsekvenser for elever som utsettes for omsorgssvikt, er det ikke er satt inn tilstrekkelige tiltak for å øke lærernes kunnskap om dette temaet. En slik mangel kan tyde på politisk vilje, eller ressurser for å styrke læreres kompetanse og beredskap i forhold til omsorgssviktede elever. Studien anbefaler at det utvikles en mer helhetlig politikk og strategi for å løfte og heve lærernes kunnskap om omsorgssvikt, inkludert opplæring, veiledning og støtte for lærere og skoleledere. Sammenfattende peker masteroppgaven på viktigheten av å styrke lærernes kompetanse og forståelse av omsorgssvikt for å kunne tilby effektiv støtte til elever i slike situasjoner. Videre understrekes betydningen av politiske tiltak og ressurser for å forbedre lærernes evne til å identifisere og håndtere omsorgssvikt, og dermed bidra til å bedre livssituasjonen for elever som utsettes for det.

In this master's thesis, the primary challenges teachers face in identifying and supporting students exposed to neglect are examined. Through qualitative interviews and analysis of previous research, two main findings are identified that influence teachers' ability to support students in such situations.

The study employs a qualitative research method to explore the key challenges teachers face in identifying and supporting students exposed to neglect. The research builds on data collected through semi-structured interviews with seven informants, including four teachers and three former students. The informants were interviewed about their experiences and insights related to neglect, and a semi-structured interview guide was used to ensure a systematic and flexible approach to data generation. The methodological approach in the study alternates between a theory-driven and an empirical-driven approach, meaning that the research process and analysis build on existing theories and previous research, as well as information and insights gained from the qualitative interviews. This contributes to a deeper understanding of the phenomenon of neglect and the challenges teachers face in identifying and supporting students in such situations. By combining a theory-driven and empirical-driven approach, the study helps to illuminate both the general and specific aspects of neglect and the role of teachers in this context. This methodological approach also makes it possible to identify areas where more knowledge and competence among teachers are needed, as well as policy measures to strengthen teachers' ability to handle neglect and support students exposed to it.

The first main finding is that there is a discrepancy in how teachers and students define the concept of neglect. This can lead to teachers being unable to recognize signs of neglect in students, which in turn can result in a failure to implement measures to improve the students' wellbeing. The study demonstrates that teachers need more in-depth training and guidance to understand and identify different forms of neglect, so they can provide effective support to students in such situations. The second main finding is that, despite extensive research documenting severe consequences for students exposed to neglect, adequate measures have not been implemented to increase teachers' knowledge about this topic. This may indicate a lack of political will or resources to strengthen teachers' competence and preparedness regarding students experiencing neglect. The study recommends developing a more comprehensive policy and strategy to enhance and raise teachers' knowledge about neglect, including training, guidance, and support for teachers and school leaders. In conclusion, the master's thesis emphasizes the importance of strengthening teachers' competence and understanding of neglect to provide effective support to students in such situations. Furthermore, the significance of political measures and resources to improve teachers' ability to identify and address neglect is underscored, ultimately contributing to the betterment of life situations for students exposed to such neglect.