Lærarens blikk på legitimering av musikkfaget

Abstract

I denne oppgåva kikar eg nærare på musikklærarar sine opplevingar av, og erfaringar med musikkfaget i ungdomsskulen. Fokuset i oppgåva er på framstilling samt analyse av legitimeringsdebatten, kopla til datamaterialet frå intervjua, ikring musikkfagets rolle og posisjon i skulen. Den overordna problemstillinga er:

Kva legg musikklærarar i ungdomsskulen vekt på i legitimeringa av musikkfaget?

Gjennom kvalitative djubdeintervju med tre musikklærarar med ei samla erfaring på over 40 år, gjev denne oppgåva eit viktig innblikk i kva utfordringar musikklærarar står i. Eg finn at lærarane står i ein slags ideologisk spagat, der institusjonelle føringar ofte står på kant med kva lærarane argumenterer er verdien med musikkfaget, og kva dei meiner utgjer god praksis. Oppgåva illustrerer den ideologiske dragkampen mellom læ-raranes humanistiske elevsyn og institusjonens instrumentelle føringar.

Metodologisk har eg ved hjelp av SDI- metoden til Aksel Tjora utleidd kodegrupper som seinare blei kopla på filosofisk teori (Nielsen, 2010; Varkøy, 2007), idéhistorie (Varkøy, 2015) og teori om danning og subjektivering (Fauskevåg, 2022; Humboldt, 2000; Klaf-ki, 2000). Dette kodearbeidet opna opp for generering av to konsept som skildrar essensen av dei intervjua lærarane sine argument. Det første konseptet «eksistensielle erfaringar som døropnar for ei meir subjektiverande musikkundervisning» famnar ein grunnleggande argumentasjon nytta i korleis dei tre informantane legitimerer musikkfagets rolle i sku-len. Det andre konseptet «ideologisk vurderingsparadoks» beskriv skvisen lærarane står i med tanke på å samkøyre det dei peikar på som god undervisningspraksis og dei tidvis rigide rammene for kva institusjonen skisserer opp som god vurderingspraksis.

In this study I look at musical educators’ experiences of music education in secondary school. The focus lies on displaying and analysing the debate linked to the data from the interviews, over legitimacy for music as a subject, alongside its role and position in the Norwegian school system. The overarching thesis of this study is:

What does music teachers in secondary school emphasize when legitimizing music education?

Through qualitative in-depth interview with three educators with a cumulated experi-ence of over 40 years, this study contributes with important insight into the challenges facing music educators. Especially regarding coordinating and merging of educative practice with evaluation practice. My findings show that the teachers find themselves in a form of ideological split, where institutional frames often mismatch with what the teachers argue is the value of musical education, and what, according to them, is con-sidered good practice. The study illustrates the ideological battle between the humanist approach the interviewed teachers hold, and the instrumental conditioning held within the institutional frames of the school system.

Methodologically I have used the SDI-method of Aksel Tjora to derive groups of codes that later was connected to philosophical theory (Nielsen, 2010; Varkøy, 2007), intellec-tual history (Varkøy, 2015) and theories about all-round development and subjectiva-tion (Fauskevåg, 2022; Humboldt, 2000; Klafki, 2000). This coding work allowed me to generate two concepts that encapsulate the essence of the teachers’ arguments. The first concept «existential experiences as a point of departure for a more subjectivation music education” covers one of the fundamental arguments used among the three in-formants to legitimize the role of music education in school. The second concept “the ideological evaluation paradox» describes the difficulties facing the teachers when it comes to reckoning with what they consider to be good educative practices with the somewhat rigid institutional framework that informs and puts limits to their evaluation practices.