Ombruk i bygg- anlegg- og eiendomsnæringen (BAE) og 3D-skanning sin påvirkning på næringens ombrukspotensial.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3092518Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Jorda står ovenfor en massiv utfordring som følge av klimaendringer som i stor grad forårsakes av menneskers overforbruk. Bærekraftig utvikling og sirkulær økonomi kan bidra til å løse denne utfordringen. BAE-næringens ressursbruk og generering av avfallsmengder står alene for nær en tredjedel av jordas totale ressursbruk globalt. Ombruk er høyt prioritert i avfallshierarkiet og kan bedre næringens ressursbruk. Mye av næringens avfall består i dag av materialer som kan benyttes om igjen. Ombruk av byggematerialer har derfor et enormt potensial i næringen. Denne oppgaven undersøker hvilke barrierer for ombruk som foreligger i dagens BAE-næring, samt undersøke hva slags påvirkning 3D-skanning har på næringens ombrukspotensial. Oppgaven er basert på en omfattende litteraturstudie og kvalitative intervjuer av kompetanserike personer i næringen. Litteraturstudien ble gjennomført for å danne oppgavens teoretiske grunnlag om 3D-skanning og ombruk, og betydningen de har på hver sine områder. Intervjuene ble deretter gjennomført for å innhente data som viser hvordan sammenhengen er mellom ombruk og 3D-skanning. Funnene fra intervjuene tydeliggjør forbedringspotensialet BAE-næringen har innen ombruk. Avfallsmengden næringen genererer har en forventet økning frem mot 2030, men økt ombruk kan endre dette. Regelendringen som pålegger ombrukskartlegginger er et steg i riktig retning, men næringen har fremdeles barrierer for ombruk. Ombruk medfører et annet kostnadsbilde sammenlignet med tradisjonelle byggeprosjekter. Ombrukskartlegginger, spesiell materialhåndtering og krevende prosjektering gjør ombruk lite attraktivt. Næringen er per i dag i stor grad rettet mot en lineær økonomisk tankegang og «så billig som mulig» er et styrende element. For å overkomme dette må næringen tilrettelegge med ytterligere tiltak for storskala ombruk. Samtidig er det ikke mangel på tilbud og etterspørsel på ombruksmaterialer som begrenser ombruk. Funnene fra intervjuene tyder på at mangelen på et oversiktlig ombruksmarked gjør ombruk til et vanskelig terreng å vandre i. I tillegg består ombrukskartlegginger av manuelt arbeid og har ingen krav til kvalitetssikring av innholdet. Resultatene viser hvordan 3D-skanning er fordelaktig i form av at det samler all informasjon på ett sted, med redusert risiko for mangler og reduksjon av antall fysiske byggeplassbefaringer. Det fremkommer også at 3D-skanning har størst nytte ved rehabiliteringsprosjekter, samt at det er fordeler dersom det benyttes i planlegging for rivningsarbeider. 3D-skanning er imidlertid relativt dyrt å gjennomføre. Dette medfører et helhetlig kostnadsbilde for ombruk som overskygger fordelene.3D-skanning i ombrukssammenheng har potensialet til å forbedre ombruksprosessene og forenkle informasjonshåndteringen. Det kan gjøre ombruk lettere å gjennomføre ved at markedet blir mer oversiktlig, i tillegg til at byggherrer får ombrukskartlegginger med presis og verdifull informasjon. Skal 3D-skanning oppnå en sentral rolle i ombruk må det settes krav til bruk av det. Per i dag er ikke byggherrer villige til å betale for det. Når det heller ikke kreves kvalitetssikring av ombrukskartleggingers innhold, tydeliggjøres ikke verdien av dataene. Dersom det settes krav til obligatorisk 3D-skanning ved ombrukskartlegginger der informasjonsgrunnlag ikke er tilstrekkelig, vil dette fjerne faktorer med ukontrollerbare parametere. Derfor kan det være at det må kreves pålagte tiltak for å iverksette forandringen, til tross for at det kommer til å koste penger. Earth is facing a massive challenge due to climate change, largely caused by human overconsumption. Sustainable development and the circular economy are environmental measures that can address the challenges the planet is facing. The architecture, construction, and engineering (AEC) industry alone accounts for nearly one-third of the world's total resource consumption and waste generation. Reuse is highly prioritized in the waste hierarchy and can improve the industry's resource usage. Moreover, a significant portion of the waste consists of materials that can be reused, making the reuse of construction materials hold immense potential within the industry.This study examines the existing barriers to reuse in the current AEC industry and investigates the impact of 3D scanning on the industry's potential for reuse. The study is based on an extensive literature review and qualitative interviews with knowledgeable individuals in the industry. The literature review was conducted to establish the theoretical foundation of the study regarding 3D scanning and reuse of materials and their respective significance. Subsequently, interviews were conducted to gather data to demonstrate the relationship between reuse and 3D scanning.The findings from the interviews highlight the potential for improvement in reuse practices within the AEC industry. Although the amount of waste generated by the industry is expected to increase by 2030, increased reuse of materials can change this trajectory. The regulation requiring reuse assessments is a step in the right direction, but the industry still faces barriers to reuse. Reuse entails a different cost structure compared to traditional construction projects. Reuse assessments, specialized material handling, and complex planning make reuse less attractive. Currently, the industry is largely oriented towards a linear economic mindset, with "as cheap as possible" being a guiding principle. To overcome this, the industry needs to implement additional measures to facilitate reuse in a larger scale.Simultaneously, the lack of a transparent reuse market appears to be a barrier for reuse of materials, despite the availability of supply and demand for reusable materials. The findings from the interviews suggest that the absence of a clear-cut reuse market makes it a challenging terrain to navigate. Additionally, reuse assessments rely on manual labour and lack requirements for content quality assurance. The results demonstrate the benefits of 3D scanning in terms of consolidating all information in one place, reducing the risk of deficiencies, and decreasing the number of physical site visits. The study also indicates that 3D scanning is most beneficial for renovation projects and offers advantages when used in planning for demolition work. However, 3D scanning is relatively expensive to implement, resulting in an overall cost structure for reuse that outweighs the benefits from a construction client point of view. In the context of reuse, 3D scanning has the potential to improve the reuse processes and simplify information management. It can make reuse easier to implement by providing a more transparent market, and it can provide construction clients with reuse assessments that contain precise and valuable information. For 3D scanning to play a central role in reuse, it must be mandated and required. Currently, construction clients are not willing to pay for it. When content quality assurance is not required for reuse assessments, the value of the data is not fully recognized. If mandatory 3D scanning is required for reuse assessments where the information base is insufficient, it would eliminate factors with uncontrollable parameters. Therefore, it may be necessary with imposed measures to kickstart the change, despite the associated costs.