| dc.description.abstract | I denne studien ønsket jeg å se nærmere på nyutdanna læreres opplevelse av å tilrettelegge undervisningen slik at elever med dysleksi kan oppleve inkludering og mestring i skolehverdagen. Inkludering er en svært viktig del av det å føle seg sett og hørt, og klassetilhørighet står derfor sentralt. Like viktig blir det å oppleve mestring gjennom skolehverdagen, slik at motivasjonen opprettholdes og læring kan skje. Særlig for elever som strever med lesing og skriving blir tilpasset opplæring og tilrettelegging viktig for å fremme inkludering og mestring. Ettersom både skolen og samfunnet stiller store krav til det å kunne lese og skrive, kan det være utfordrende for eleven som strever med nettopp dette. Samtidig blir det viktig at lærerens kompetanse rundt dysleksi, det å oppdage disse elevene, men også å kunne tilrettelegge undervisningen på en god måte helt sentralt. Med dette utgangspunktet ble følgende problemstilling formulert:
«Hvordan opplever nyutdannede lærere at de klarer å tilrettelegge undervisningen slik at elever med dysleksi kan oppleve inkludering og mestring i skolehverdagen?»
For å besvare denne problemstillingen har jeg valgt å benytte kvalitativ metode, og hvor jeg har brukt intervju som datainnsamlingsmetode. Valget falt på dybdeintervju der hvor jeg fikk tilgang til lærernes opplevelse og livsverden av fenomenet. Studiens utvalg består av fire nyutdannede lærere, som alle jobber på ulike barneskoler og med forskjellig utdanningsbakgrunn. Etter at datamaterialet var innhentet, ble det tolket, kodet og analysert ved bruk av tematisk analyse.
Resultatene viser at lærerne opplever å ha lite kompetanse og kunnskap om dysleksi fra lærerutdanningen. Dette er svært kritikkverdig og viser at vi i dag utdanner lærere som ikke har kompetanse til å møte elevmangfoldet i dagens skole. Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter og noe som skal læres i alle fag. Derfor er også denne kompetansen noe alle lærere bør inneha. Samtidig viser funnene at også lærerens digitale kompetanse er lav, som igjen fører til at elever med dysleksi ikke får den tilretteleggingen de trenger for å oppleve mestring. Med variert undervisning og metoder, hvor styrkene til elver med dysleksi vektlegges, vil disse elevene få mestringsopplevelser og økt motivasjon for læring. Inkluderingsprinsippet står sterkt i norsk skole, og er helt essensielt for at elever med dysleksi skal lære og utvikle seg i et klasserom med elevmangfold. Informantene er opptatt av at mangfold er en ressurs, og at dysleksi ikke blir et hinder for å lære. Organisering, tid og ressurser er faktorer som spiller inn på hvordan lærerne opplever at de klarer å tilpasse for alle i klasserommet. Stor og liten skole blir også en faktor, hvor færre elever gjør det enklere å se hver enkelt. På større skoler tas det mer ut i grupper og det er mange elever i et klasserom. Informantenes erfaringer og opplevelser blir i denne oppgaven drøftet opp mot teori og tidligere forskning. | |
| dc.description.abstract | In this study, I wanted to take a closer look at newly qualified teachers' experience of arranging teaching so that students with dyslexia can experience inclusion and mastery in everyday school life. Inclusion is a very important part of feeling seen and heard, and class belonging is therefore central. It will be equally important to experience mastery throughout everyday school life, so that motivation is maintained, and learning can take place. Especially for pupils who struggle with reading and writing, adapted training and facilitation are important to promote inclusion and mastery. As both the school and society place great demands on being able to read and write, it can be challenging for the student who struggles with this very thing. At the same time, it becomes important that the teacher's competence around dyslexia, the ability to detect these students, but also to be able to organize the teaching in a good way, is central. With this starting point, the following problem was formulated:
«How do newly qualified teachers feel that they are able to organize teaching so that students with dyslexia can experience inclusion and mastery in everyday school life?»
To answer this problem, I have chosen to use a qualitative method, and where I have used interviews as a data collection method. The choice fell on an in-depth interview where I gained access to the teachers' experience and the world of life of the phenomenon. The study's sample consists of four newly qualified teachers, who all work at different primary schools and with different educational backgrounds. After the data was collected, it was interpreted, coded, and analyzed using thematic analysis.
The findings show that the teachers feel they have little competence and knowledge about dyslexia from teacher training. This is highly objectionable and shows that we are currently training teachers who do not have the skills to meet the diversity of students in today's schools. Reading and writing are basic skills and something that should be learned in all subjects. Therefore, this competence is also something that all teachers should possess. At the same time, the findings show that the teacher's digital competence is also low, which in turn means that students with dyslexia do not get the accommodation they need to experience mastery. With varied teaching and methods, where the strengths of children with dyslexia are emphasized, these students will gain mastery experiences and increased motivation for learning. The principle of inclusion is strong in Norwegian schools, and is absolutely essential for students with dyslexia to learn and develop in a classroom with student diversity. The informants are concerned that diversity is a resource, and that dyslexia does not become an obstacle to learning. Organization, time and resources are factors that influence how the teachers feel that they are able to adapt for everyone in the classroom. Large and small schools also become a factor, where fewer students make it easier to see each individual. In larger schools, more are taken out in groups and there are many students in a classroom. In this thesis, the experiences and experiences of the informants are discussed against theory and previous research. | |
