Andrespråksinnlæreres reaksjon på avvik i norsk: En eye-tracking-undersøkelse av effekter av finitt- og tempusavvik på språkprosessering

Abstract

Alle setningene under i 1A-D er eksempler på eksperimentets stimuli. Setning 1A har sekvensen plassert i en kontekst der den morfologiske verbformen, infinitiv, passer inn i setningen. I de neste tre setningene fører ordsekvensen til avvik, siden konteksten i 1B krever et verb i presens, kontekst 1C krever et verb i perfektum partisipp, 1D krever et verb i preteritum.

1-A. Julie liker å [passe] [barna] til naboen sin. 1-B. Hver helg drar Julie bort dit og [passe] [barna] til naboen sin. 1-C. Julie har ofte [passe] [barna] til naboen sin. 1-D. I går dro Julie bort dit og [passe] [barna] til naboen sin.

Når nordmenn leser slike setninger fører de morfologiske avvikene til en annerledes øyeatferd, altså leseatferd, som kan måles ved hjelp av blikksporing. Nordmenn stopper opp og bruker lengre tid på å lese ved slike avvik i teksten. Dette ble påvist i studien til Vinichenko (2021). I min masteroppgave utfører jeg den samme typen studie som Vinichenko (2021), men denne gangen med en testgruppe som ikke har norsk som førstespråk. Øyeatferden til voksne andrespråksinnlærere skiller seg fra den hos dem som har norsk som førstespråk, men det er også interessante likheter i noe at øyeatferden også. I min studie brukte jeg samme metode og samme stimuli som Vinichenko (2021), fordi mine resultater skulle sammenlignes mest mulig direkte med resultatene fra Vinichenkos studie. Testsetningene inneholdt altså morfologiske avvik der avvikene besto i enten finittavvik (1B), tempusavvik (1C) eller avvik med både finitthet og tempus (1D). I tillegg leste informantene kontrollsetninger uten noen avvik, for å kunne sammenligne øyeatferden fra setninger uten avvik med øyeatferden i testsetningene med de ulike avvikene. Problemstillingen baserer seg på Eides (2009) teori om at finitthet og tempus er to adskilte trekk, og hypotesen både i Vinichenko (2021) og i min studie er derfor at finitt og tempus også oppfattes som to adskilte trekk. Det vil så resultere i forskjellig lesemønster. Som nevnt viser konklusjonene i Vinichenko (2021) at finitt- og tempusavvik faktisk fører til ulik øyeatferd når nordmenn leser setninger med slike avvik. Problemstillingen til mitt prosjekt handler om hvorvidt andrespråksinnlærere av norsk prosesserer de verbmorfologiske avvikene på en måte som ligner på nordmenns, førstespråksinnlærere av norsk, selv om mine informanter har lært norsk i voksen alder. Hovedhypotesen var at andrespråksinnlærere vil vise samme type atferd som nordmenn. Resultatene stemte delvis eller i liten grad med hypotesen. Bare ved måling av en spesifikk type øyeatferd, fant vi en statistisk signifikant forskjell mellom kontrollstimuli og stimuli med tempusavvik. En mulig forklaring på dette mønsteret er at avvik i tempusbøying har større semantisk betydning, mens avvik i finitthet først og fremst gir seg syntaktiske utslag. I diskusjonen av funnene i min studie tar jeg utgangspunkt i andrespråksteoriene Full Transfer, Full Access-teorien (FTFA) og Failed Functional Feature Hypothesis (FFFH). Selv om det trengs mer forskning og mer data, er resultatene og analysen i denne studien mest kompatibel med FFFH, som tilsier at formelle (ikke tolkbare) trekk er vanskeligere å tilegne seg i voksen alder dersom du ikke har dette trekket i ditt morsmål. FTFA trekker i retning av at det ikke burde finnes noen påvisbar forskjell mellom tilegnelsen av formelle (syntaktiske) og semantiske trekk, i motsetning til det mine funn tyder på.

All sentences below in 1A-D are examples of this experiment’s stimuli. In sentence 1A the sequence is placed in a context where the morphological verb form, infinitive, fits the sentence. The three other sentences lead to anomalies. This is because the context in 1B demands a verb in present, 1C demands verb in perfectum partisipp, and 1D demands a verb in past tense.

1-A. Julie liker å [passe] [barna] til naboen sin. 1-B. Hver helg drar Julie bort dit og [passe] [barna] til naboen sin. 1-C. Julie har ofte [passe] [barna] til naboen sin. 1-D. I går dro Julie bort dit og [passe] [barna] til naboen sin.

When a Norwegians reads sentences like these (1A-D), the morphological anomalies lead to a different eye behaviour, i.e. reading behaviour, which can be measured with eye tracking. Norwegians stops and spend more time reading when these anomalies occur. This was shown in the study done by Vinichenko (2021) I did the same type of study as Vinichenko (2021) in my master thesis, but this time with another test group, which don’t have Norwegian as first language. The eye behaviour of the adult second language learners is different from those who have Norwegian as first language, but there are also interesting similarities with the eye behaviour as well. The same method and the same stimuli from Vinichenko (2021) were used in this study, because my results could be compared directly with results from Vinichenkos study. The test sentences contained morphological anomalies where they either contained a finite anomaly (1B), a tempus anomaly (1C) or both finite and tempus anomaly (1D). In addition, the informants read control sentences without anomalies, so the eye behaviour from sentences without anomalies could be compared to the test sentences with anomalies. The research question is based Eide’s (2009) theory that finiteness and tense are to separate features and hypothesis, both in Vinichenko’s (2021) and my study, are therefore that finiteness and tempus is perceived as to distinct features. Which means it will result in different reading patterns. As mentioned, the conclusion in Vinichenko (2021) show that finite and tempus anomalies lead to different eye behaviour when Norwegians read different sentences with these anomalies. The research question for my project is about weather or not second language learners of Norwegian process the morphological anomalies in verbs in some way like Norwegians (first language learners of Norwegian), even though my informants learned Norwegian as adults. The main hypothesis was that second language learners will show the same type of behaviour as Norwegians. The results partially or to a small degree fit the hypothesis. We found just one measurement of a specific type of eye behaviour where we found a statically significant difference between the control stimuli and the test stimuli with tempus anomaly. An explanation to this pattern is that anomalies in tempus conjugation have more semantic meaning, while finite anomalies first and foremost have syntactic consequences. I the discussion of the results of my study the theoretical foundation is the second language theories Full Transfer, Full Access- (FTFA) and Failed Functional Feature Hypothesis (FFFH). Even though more research and more data are needed, the results and analysis in this study is most compatible with FFFH, which means formal (uninterpretable) features er harder to acquire as an adult if you don’t have this feature in your mother tongue. FTFA on the other hand would imply that there shouldn’t be a demonstrable difference between formal (syntactic) and semantic features, in contrast to what my results show.