Skole-hjem samarbeid rundt ufrivillig skolefravær En kvalitativ studie om lærere og foresattes opplevelse av skole-hjem samarbeid rundt elever med ufrivillig skolefravær

Abstract

Sammendrag Ufrivillig skolefravær er et økende problem og det er foruroligende at et økende antall barn og unge ikke kommer seg på skolen. Foresatte opplever å stå i et krysspress mellom barnet som ikke vil på skolen og skolens forventning om at det skal komme dit. For å snu en slik utvikling, er det hensiktsmessig å studere hvordan skole og hjem samarbeider for og med eleven. Min problemstilling for denne masterstudien er: “Hvordan opplever foresatte og lærere samarbeidet rundt elever med ufrivillig skolefravær?” Formålet med studien har vært å øke kunnskapen om foresatte og læreres opplevelse av samarbeid, og hvordan skole og hjem sammen med eksterne instanser kan samarbeide for å hjelpe eleven tilbake til en skole som kjennes trygg. Studien er kvalitativ, og jeg har benyttet semistrukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Intervjuene er transkribert og kodet ved bruk av Nvivo - verktøy for digital analyse av data. Urie Bronfenbrenners teori om økologisk og bioøkologisk utvikling hos mennesker er brukt i drøftingen i studien sammen med forskning på ufrivillig skolefravær. Resultatene viser at foresatte og lærere peker på systemiske utfordringer i skole-hjem samarbeidet. De fremhever betydningen av en relasjonell ledelse i samarbeidet med hjemmet, en ledelse som regner foresatte som samarbeidspartner og ikke motpart. Videre pekes det på betydningen av å sikre overganger for eleven og i forlengelsen også foresatte. Dette gjelder overganger fra barnehage via barneskolen til ungdomsskolen, men også overganger som for eksempel nytt klassetrinn og nye lærere. Resultater viser at det mangler kunnskap og kompetanse om ufrivillig skolefravær både hos skole og foresatte, og at dette skaper et vakuum i arbeidet med og rundt eleven ved at tiltak ikke er målrettede og bærer preg av å være sporadiske og uten systematikk. Foresatte opplever at de ikke har reell medvirkning i tiltaksprosesser rundt barnet og kjenner på avmakt og hjelpeløshet. Lærere opplever at de blir stående alene i arbeidet for og med eleven og det er knapt med tid til planlegging. Skolen holder ikke alltid det den lover, og det er også manglende systematikk i evalueringen av tiltak rundt disse elevene. Foresatte og lærere opplever at eksterne instanser bidrar i ulik grad, og lang ventetid for å få hjelp hos hjelpeapparatet, gjør at verdifull tid går tapt for eleven. Resultater viser at foresatte og lærere opplever at det som fremmer et godt skole-hjem samarbeid rundt elever med ufrivillig skolefravær, er god kommunikasjon og relasjon, også med ledelsen, økt kunnskap og kompetanse i et tidlig innsats-perspektiv, systematikk rundt fraværsregistrering, rask tilgang til eksterne instanser når det er behov for det og ærlighet og redelighet i samarbeidet ved å avklare forventninger til samarbeidet og å tåle å være uenige.

Abstract The number of pupils with school refusal is rising and it is disturbing that an increasing number of pupils feel they are unable to come to school. Parents are trapped between their child refusing to go to school and the school management expecting the pupil to attend. In order to reverse this development, it is appropriate to study how parents and teachers collaborate on behalf of their pupil. My main issue for this study is: “How do parents and teachers experience collaboration around pupils with school refusal?” The aim of this study is to increase the knowledge of how parents and teachers experience cooperation, and how home and school together along with external help, can work together to get the pupil back to a school environment that feels safe. This is a qualitative study where the semi-structured interview is used as the method of collecting data. The interviews have been transcribed and coded using Nvivo - a digital coding system. Urie Bronfenbrenner’s human ecology theory is used in the discussion in this study along with research on school refusal. Results show that parents and teachers point towards systemic challenges in home-school collaboration. They highlight the significance of having a management with good relations with the parents, a management who recognizes the parents as working partners and not as opponents. Results also show the significance of handling transitions in a good way, both for the pupil and the parents. These are transitions from kinder garden to primary school and on to lower secondary school. However, it also applies to transitions within primary school, for example from one year to another and change of teachers. Results show that parents and teachers are experiencing a lack of knowledge and competence regarding school refusal, and this creates a vacuum around the pupil in that it results in measures being implemented that are not well founded and the lack of a systematic approach. Parents experience that they are not being fully involved and that they have little influence in planning measures around their child, and they feel powerless and helpless. Teachers experience that they are left alone in their work with the pupil, and they are not given the proper amount of time for planning. Sometimes schools fail to meet their obligations, and in addition schools lack a systematic approach to good evaluation of measures taken around the pupil. Parents and teachers experience that external help has a varying degree of contribution, and that it takes quite a while to get help in the first place which leads to valuable time lost in the work around the pupil. On what promotes a good home-school collaboration around pupils with school refusal behavior, parents and teachers highlight the importance of good communication and relations, with the management as well. They call on the need for more knowledge and competence about school refusal in order to act early, and a systematic approach in registering school absence along with easy access to external help when it is needed. Finally, parents and teachers value the importance of being honest and trustworthy, by establishing expectations toward their collaboration and being able to tolerate disagreement.