Håndtering av interorganisatoriske utfordringer i anskaffelse av en digital løsning for forsyningskjedestyring

Abstract

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i adopsjonsprosessen for anskaffelse av et interorganisatoriske sporbarhetssystemer i forsyningskjeder.

Problemstillingen er «Hvordan håndterer Vinmonopolet utfordringer knyttet til implementering av interorganisatoriske systemer i prosessen med å anskaffe et nytt sporbarhetssystem for egen leverandørkjede? (anskaffe forstått som en form for adopsjonsprosess)». Dette utdypes gjennom en fortolkende casestudie av Vinmonopolets sporbarhetsprosjekt, hvor jeg har fulgt prosjektet frem til et forslag til løsning ble godkjent av styret våren 2023. Sporbarhetsprosjektet har som hovedformål å anskaffe og eventuelt implementere en løsning som strukturerer og systematiserer oppfølging av leverandørkjeden, på tvers i organisasjonen og i samarbeid med bransjen. Åtte ansatte i Vinmonopolet med tilknytning til sporbarhetsprosjektet ble intervjuet i forbindelse med denne studien.

Basert på resultater fra intervjuene og supplerende prosjektdokumenter, samt Melville og Ramirez (2008) to perspektiver, diffusjonsperspektivet og informasjonsprosesseringsperspektivet, drøftes driverne for adopsjonsprosessen i sporbarhetsprosjektet. På grunn av at sporbarhetsteknologien betegnes som ung og at det ikke finnes noen bransjestandard for denne typen systemer, er det behovet for informasjon som er driveren av prosjektet fremfor diffusjon. Dette gjør at Vinmonopolet hovedsakelig fokuserer på sine egne informasjonsbehov og mindre på utfordringene knyttet til diffusjon av sporbarhetssystemet i leverandørkjeden.

Videre presenteres implementeringsutfordringer knyttet til interorganisatoriske forsyningsledelsessystemer i lys av Steinfield, Markus og Wiglands (2011) teorier, og dette drøftes opp mot Vinmonopolets egen leverandørkjede. Til slutt tar jeg utgangspunkt i Hanseth og Lyytinens (2016) fem designprinsipper og gir noen praktiske råd for hvordan man kan tilnærme seg innføringen for å sikre best mulig ibrukstakelse gjennom leverandørkjeden. Min anbefaling er at det er mer formålstjenlig å starte med en stegvis innføring hvor man for eksempel starter med de største leverandørene som selv er rammet av åpenhetsloven. Store leverandører forventes å ha ressurser, evner og tilbøyelighet til å ta i bruk denne typen systemer (Grover og Saeed, 2007). Erfaringene til Hanseth og Lyytinen (2016) er at selskaper stort sett tar i bruk interorganisatoriske systemer når systemet løser et problem som de selv har – ikke et problem som noen andre har. Skal man lykkes med å etablere noe som helst, så må det gi en viss verdi til de første som tar det i bruk. Derfor kan det å målsette seg mot aktører som også blir berørt av åpenhetsloven være en god løsning.

This master's thesis is based on the adoption process for the acquisition of inter-organisational traceability systems in supply chains.

The reseach problem is "How does Vinmonopolet handle challenges related to the implementation of inter-organisational systems in the process of acquiring a new traceability system for its own supply chain?" (acquiring understood as a form of adoption process)". This is elaborated through an interpretive case study of Vinmonopolet's traceability project, a procject I have followed until a proposed solution was approved during spring 2023. The main purpose of the traceability project is to acquire and possibly implement a solution that structures and systematizes follow-up of the supply chain, across the organization and in collaboration with the industry. Eight employees of Vinmonopolet connected to the traceability project were interviewed for this study.

Based on results from the interviews and supplementary project documents, as well as Melville and Ramirez's (2008) two perspectives, the diffusion perspective and the information processing perspective, the drivers for the adoption process in the traceability project are discussed. Due to the fact that the traceability technology is described as quite young and that there is no industry standard for this type of system, it is the need for information that is the driver of the project rather than diffusion. This means that Vinmonopolet mainly focuses on their own information needs and less on the challenges linked to the diffusion of the traceability system in the supply chain.

Furthermore, implementation challenges related to inter-organisational supply management systems are presented in light of Steinfield, Markus and Wigland's (2011) theories, and this is discussed in regards of Vinmonopolet's own supply chain. Finally, I discuss Hanseth and Lyytinen's (2016) five design principles and give some practical advice on how to approach the implementation to ensure the best possible adoption through the supply chain. My recommendation is that it is more expedient to start with a gradual introduction where, for example, they begin with the largest suppliers who are also affected by the Norwegian Transparency Act. Large suppliers are expected to have the resources, capabilities and propensity to adopt this type of system (Webster, 1993). The experiences of Hanseth and Lyytinen (2016) are that companies generally adopt inter-organizational systems when the system solves a problem they have themselves – but not a problem that someone else has. If you are to succeed in establishing anything, it must provide a certain value to the first people who use it. Therefore, targeting vendors who are also affected by the Norwegian Transparency Act might be a reasonable solution.