Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAbrahamsen, Jardar Eggesbø
dc.contributor.advisorSikveland, Rein Ove
dc.contributor.authorBergve, Marthe
dc.date.accessioned2023-09-19T17:19:26Z
dc.date.available2023-09-19T17:19:26Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:146718924:47172957
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3090572
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Lese- og skrivevanskar kan gje store og negative ringverknadar på skulefaglege prestasjonar, og forsking viser at sekundærvanskar knytt til lese- og skrivevanskar kan få store, negative konsekvensar for vidare skulegang, arbeidsliv, familieliv og helse. På den andre sida har forsking vist at tidleg intervensjon kan redusere, eller til og med unngå lese- og skrivevanskar (Morken, 2016). I tråd med sentrale føringar og lovverk skal tidleg innsats realiserast i opplæringa hos elevar 1.-4. klasse som strevar med lesing, skriving og/eller rekning. Formålet med denne litteraturstudien er å utvikle kunnskap og økt forståing for korleis logopeden kan arbeide førebyggande med lese- og skrivevanskar. Studien har også som formål å kunne seie noko om førebygging av lese- og skrivevanskar i byrjaropplæringa, og dette kan vere nyttig for lærarar og andre instansar som arbeider med lese- og skrivevanskar. Nyare forsking har retta merksemda mot effekt av morfologiske ferdigheiter hos barn med lese- og skrivevanskar. Gjennom litteraturstudien ynskte eg å undersøke kva som var gjeldande på fagfeltet per no, og kva implikasjonar dette kan gje for praksis. Problemstillinga som låg til grunn for oppgåva var fylgjande: Kva er evidensgrunnlaget for å nytte morfologisk medvit i byrjaropplæringa som førebyggande for lese- og skrivevanskar? Metode: For å svare ut problemstillinga vart litteraturstudie nytta som metode. Det vart utført systematiske søk i tre databasar: EMBASE, Medline og ERIC. Relevante studiar vart identifisert i kvar av databasane, og på grunnlag av eigendefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterium vart artiklane enten inkludert eller ekskludert. I tillegg vart det gjennomført prøvesøk i Cochrane Library, som ikkje fann liknande studiar som denne. Dei inkluderte studiane var heterogene og ikkje statistisk samanliknbare, difor vart resultata skildra ut frå ei narrativ syntese. Resultat: Sju artiklar vart inkludert i denne litteraturstudien. Ein av studiane var ein kasusstudie, medan dei andre seks var eksperimentelle studiar. Sjølv om studiane hadde noko ulike fokusområde, studiedesign, målemetodar, utfallsmål og ulik bruk av kontrollgrupper, tyder dei samla resultata på at alle studiane synte positive effektar av morfologiske ferdigheiter/medvit. Konklusjon: Oppsummert er dei inkluderte studiane i denne litteraturstudien samde om at morfologiske ferdigheiter kan vere kompenserande for barn med lese- og skrivevanskar – om enn i litt ulik grad og med ulik effekt med omsyn til alder. Funna peiker i retning av at effekten av morfologiske ferdigheiter/medvit er mest nyttig hos yngre lesarar på småskulen, og dermed kan funna indikere at det finnast eit evidensgrunnlag for å nytte morfologisk medvit i byrjaropplæringa som førebyggande for lese- og skrivevanskar.
dc.description.abstractBackground and purpose: Reading and writing difficulties can have a major negative impact on professional performance, and research shows that secondary difficulties associated with reading and writing difficulties can have extensive negative consequences for the wider range of schools, working life, family life and health. Research has shown that early intervention can reduce or even avoid reading and writing difficulties (Morken, 2016). In line with key guidelines and legislation, early efforts must be realised in the training of pupils in 1st to 4th grade who struggles with reading, writing and/or mathematics. The purpose of this literature review is to develop knowledge and increased understanding on how the speech and language therapist can work with reading and writing difficulties. The purpose of the study was also to be able to see more about the prevention of reading and writing difficulties in elementary education, and this may also be useful for teachers and others who work with reading and writing difficulties. Recent research has directed attention to the effect of morphological skills on children with reading and writing difficulties. Through this literature review, I wanted to investigate what was applicable in the field per now, and what implications this can have for practice. The research question of the thesis was: What is the evidence base for using morphological awareness in elementary education as a precautionary measure for reading and writing difficulties? Method: In order to answer the research question, a systematic literary review was carried out. Systematic searches were performed in three databases: EMBASE, Medline and ERIC. Relevant studies were identified in each database, and on the basis of self-defined inclusion and exclusion criteria, the article was either included or excluded. In addition, a trial search in the database Cochrane Library showed that no similar studies had been conducted. The included studies were heterogeneous and not statistically comparable, because of that the results were based on a narrative synthesis. Results: Seven articles were included in this literature review. One of the studies was a case study, while the other six were experimental studies. Although the studies had quite different focus areas, study designs, measurement methods, different outcome measures and different uses of control groups, the overall results indicate that the included studies found positive effects of morphological skills/awareness. Conclusion: Summarised and taken together, the included studies in this literature review agree that morphological skills can be a compensatory strategy for children with reading and writing difficulties – even though the effect may vary considered the extent of effect and with regards of the reader’s age. It appears that the findings may indicate that the effect of morphological skills/awareness is most useful for pupils in the elementary stages of school, and thus the findings may indicate that there is an evidence base for the use of morphological awareness in elementary education as a precautionary measure for reading and writing difficulties.
dc.languagenno
dc.publisherNTNU
dc.titleMorfologisk medvit i byrjaropplæringa som førebyggande for lese- og skrivevanskar. Ein litteraturstudie som ser på evidensgrunnlaget for morfologiens rolle på lesing og skriving.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel