Minoritetsspråklige foreldre til barn med spesielle behov - Deres opplevelse av samarbeidet med skolen.

Abstract

Min tidligere arbeidserfaring er at noen foreldre og lærere opplever skole-hjem samarbeidet til barn med spesielle behov som krevende. I tillegg har jeg erfaringer fra både privat og profesjonelt at det samme samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre kan være utfordrende. Tidligere forskning (Reite, 2018) viser at foreldre av barn med spesielle behov opplever samarbeidet med skolen som positiv. Det er verdt å nevne at dette kan være på grunn av skolens særegne ekspertise på dette området. Ubalansen i kunnskap mellom forelder og skole kan skape en maktubalanse i samarbeidet med foreldrene. Forskningen relatert til skole-hjem samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre konkluderer at et av de største utfordringene i kommunikasjonen er språkbarrieren som oppstår mellom foreldre og ansatte ved skolen (Bouakaz, 2007). Hensikten med denne masteroppgaven er å utforske hvordan minoritetsspråklige foreldre til elever med spesielle behov opplever samarbeidet med skolen i tillegg til å få innsikt i hvordan samarbeidet kan foregå. Med utgangspunkt i dette har jeg utformet følgende problemstilling;

Hvordan opplever minoritetsspråklige foreldre til barn med spesielle behov samarbeidet med skolen?

For å besvare problemstillingen har jeg valgt kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. For å utelukke eventuelle språk- og/eller kulturbarrierer har jeg intervjuet to tamilske informanter, da jeg selv er tamil språklig med røtter i tamilsk kultur. I intervjuene forteller foreldrene om deres erfaringer og oppfatninger rundt samarbeidet med skolen. Det kommer frem at informantene opplever samarbeidet med skolen som positivt. De stoler på lærerens beslutninger på bakgrunn av deres kjennskap til barnet og ekspertise i spesialpedagogikk. Dette til tross for språkbarriere og foreldres behov for hjelp fra andre som f. eks: søsken/tospråklige lærere og/eller tolk. For å analysere funnene har jeg brukt noe tilnærmet SDI-metoden til Tjora (2021). Gjennom koding, kategorisering og tolkning utviklet jeg tre hovedkategorier; funn 1: «Om vi hadde hatt samme språk og kultur, hadde samarbeidet vært skikkelig enkelt», funn 2: «Jeg har ikke selv tatt kontakt, det har ikke oppstått problemer» og til slutt funn 3 som jeg har kalt for “Andre skolerelaterte roller”. For å belyse problemstillingen har jeg valgt å knytte funnene til litteratur om kunnskap om makt, skole-hjem samarbeid med foreldre som har barn med spesielle behov, samarbeid med minoritetsspråklige foreldre og ulike vurderinger av skole-hjem samarbeider.

My previous work experience is that some parents and teachers experience the schoolhome cooperation for children with special needs as demanding. I also have both private and professional experience that the same collaboration with minority-language parents can be challenging. Previous research (Reite, 2018) shows that parents of children with special needs experience the collaboration with the school as positive. It is worth mentioning that this may be due to the school's distinctive expertise in this area. The sometimes distinctive imbalance in knowledge between parents and the school can lead to a an imbalance of power in cooperation with parents. The research related to school-home cooperation with minority language parents concludes that one of the biggest challenges in the communication is the language barrier that arises between parents and staff at the school (Bouakaz, 2007). The purpose of this thesis is to explore how minority-language parents of pupils with special needs experience the collaboration with the school, in addition to gaining insight into how the collaboration can take place. Based on this, I have designed the following problem;

How do minority-language parents of children with special needs experience the cooperation with the school?

To answer the problem, I have chosen a qualitative method with a phenomenological approach. In order to rule out any language and/or cultural barriers, I have interviewed two Tamil informants, as I myself am Tamil speaking with roots in Tamil culture. In the interviews, the parents talk about their experiences and perceptions regarding the collaboration with the school. It appears that the informants experience the collaboration with the school as positive. They trust the teacher's decisions based on their knowledge of the child and expertise in special education. This despite the language barrier and parents' need for help from others such as siblings/bilingual teachers and/or interpreters. To analyze the findings, I have used something close to the SDI method of Tjora (2021). Through coding, categorization and interpretation, I developed three main categories; result 1: "If we had the same language and culture, the collaboration would have been really easy", result 2: "I have not made contact, there hasn't been any problems" and finally result 3 which I have called "Other school-related roles". To shed light on the issue, I have chosen to link the findings to literature on knowledge about power, school- home collaboration with parents who have children with special needs, collaboration with minority-language parents and various assessments of school-home collaboration.