| dc.description.abstract | Abstrakt
I denne masteroppgaven rettes søkelyset mot rektor som utøver av makt.
Målet med oppgaven er å bidra til en dypere innsikt i fenomenet makt, i den forstand at makt kommer til uttrykk på forskjellige vis i skolen. Min erfaring som skoleleder er at fenomenet makt i liten grad er omtalt i skolen. Dette underbygges av at makt som begrep ikke har vært tema på rektormøtene i Trondheim de siste 10 årene. Det snakkes imidlertid svært mye om ledelse. Dette kan komme av at begrepet makt oppleves som mye mer negativt ladet enn ledelse, selv om utøvelse av ledelse også er utøvelse av makt. Så denne oppgaven er også et forsøk på å legitimere bruken av ordet makt i skolen og å være åpen på at rektorer har makt, men at denne kan komme til uttrykk svært forskjellig.
Min problemstilling har vært: “Hvilke former for makt anvender rektor i arbeidet med å lede sine ansatte for å realisere skolens satsningsområder”.
Oppgaven er teoretisk forankret i perspektiver vi finner hos Max Weber, Garreth Morgan, Tian Sørhaug, Vivian Robinson, samt Bolman & Deal. Disse perspektivene er søkt operasjonalisert i tre ulike former for anvendelse av makt: styringsmakt, definisjon- /fokus makt og interesse- /symbolmakt.
Metodisk har oppgaven en kvalitativ innretning med datainnsamling i form av individuelle dybdeintervju i kombinasjon med observasjon. Jeg har intervjuet fire rektorer i Trondheim for å fange opp deres opplevelser, erfaringer og tanker knyttet til at de besitter makt. I tillegg har jeg observert de samme rektorene når de har ledet møter med lærerne sine. Hensikten med disse møtene har vært å utvikle skolenes profesjonelle læringsfellesskap. Gjennom induktiv tilnærming er innhentede data analysert, tolket og kodet for å finne likheter og forskjeller i rektorenes tilnærming til ledelse og følgelig anvendelse av makt.
Et hovedfunn er at rektorene jeg har intervjuet og observert er bevisste på at de har makt, men at de bruker andre ord som synliggjør deres maktbruk. Eksempler på slike ord er: å beslutte, ta avgjørelser, foreta prioriteringer, ha tydelige forventninger, sette standarder, definere retning, utfordre de ansatte og å vise tillit
Et sentralt funn er at rektorene er opptatt av at legitimitet er nært knyttet til maktutøvelse. Det kommer til uttrykk i rektorenes vurdering av egen maktutøvelse og gjennom deres vektlegging av å legitimere lederteamenes maktutøvelse. Videre understrekes viktigheten av at makt hviler på at rektor viser tillit til både avdelingsledere og lærere. Rektorene ønsker å sette preg på skolens satsningsområder gjennom å foreta prioriteringer. Alle rektorene understreker at skolens prioriteringer er godt forankret i lærergruppen og at satsingene er et resultat av prosesser med de ansatte frem mot beslutninger. Av funnene fremgår det at rektorene i disse beslutningsprosessene anvender en variasjon av styringsmakt, definisjonsmakt og interessemakt i sin ledelse.
Til tross for at Trondheim kommune har to sentrale styringsdokumenter, så er skolenes egne prioriteringer svært ulike, noe som er en indikator på at rektor og skolen har en høy grad av autonomi og at skoleeier har gitt vide rammer for hvordan skolene i Trondheim skal styres, noe som også bidrar til å understøtte rektorenes maktutøvelse på enhetsnivå. | |
| dc.description.abstract | Abstract
In this master’s thesis we take a closer look at the school principal as an exerciser of power. The aim of this paper is to contribute to a deeper understanding of the concept of power, in the sense that power is expressed in various ways in schools. My experience as a school leader is that the concept of power is rarely discussed in schools. This is supported by the fact that the term power has not been a topic in principal meetings in Trondheim in the past 10 years. However, leadership is extensively discussed. This may be because the term power is perceived as much more negatively charged than leadership. As such, this thesis is also an attempt to legitimize using the word power in schools, and to acknowledge that principals have power, but that it can be expressed in many different ways.
My thesis statement has been: “What forms of power does the principal utilize in leading their staff to realize the school’s strategic objectives.”
This thesis is theoretically grounded in perspectives presented by Max Weber, Garreth Morgan, Tian Sørhaug, Vivian Robinson, as well as Bolman & Deal. These perspectives are sought to be operationalized in three different forms of power: coercive power (governing power?), definition/focus power, and interest/symbolic power.
Methodologically, this thesis uses a qualitative approach with data collection in the form of individual in-depth interviews combined with observation. I have interviewed four principals in Trondheim to capture their experiences, insights, and thoughts regarding their possession of power. Additionally, I have observed the same principals when they have conducted meetings with their teaching staff. The purpose of these meetings has been to develop the school’s professional learning community. Through an inductive approach, the collected data has been analyzed, interpreted, and coded to identify similarities and differences in the principals’ approaches to leadership and consequently the use of power.
A key finding is that the principals I have interviewed and observed are aware that they possess power, but they use different terminology to make their use of power visible. Some examples are: determining, making decisions, setting priorities, having clear expectations, setting standards, defining direction, challenging employees, and showing trust.
A central finding is that the principals are concerned with legitimacy being closely tied to the exercise of power. This is evident in the principals’ assessment of their own exercise of power, and through their emphasis on legitimizing the exercise of power by the leadership team. Furthermore, it is emphasized that power hinges on the principal showing faith in their department heads and their teaching staff. All the principals emphasize that the school’s priorities are well-grounded in the teaching staff, and that any initiatives are the result of processes which involve the staff leading up to decisions. The findings indicate that the principals utilize a variation of coercive power, definition power, and interest power in their leadership in these decision-making processes.
Despite Trondheim municipality having two central governing documents, the individual schools’ priorities can vary greatly. This indicates that the principal and the school have a high degree of autonomy, and that the school owner has provided broad frameworks for how schools in Trondheim should be governed, which also supports the principal’s exercise of power at the unit level. | |
