Hvordan syns du selv at det gikk? En intervjustudie med et interaksjonistisk perspektiv på elevers opplevelser av muntlig eksamen i privatistsystemet.

Abstract

Det norske utdanningssystemet har lange tradisjoner med å bruke eksamener i vurderingen av elever og studenter, men det diskuteres også om man bør fortsette med dagens vurderingsordninger, og eventuelt i hvilken form. Debatten ble forsterket i forbindelse med at mange eksamener ble avlyst på grunn av Covid-epidemien, og har fått enda større relevans gjennom de siste årenes enorme utvikling innenfor feltet kunstig intelligens. Særlig skriftlige vurderingsformer påvirkes av de teknologiske nyvinningene, og man kan derfor tenke seg at muntlige vurderinger kan få økt relevans i framtiden. Formen muntlig eksamen har blitt kritisert for blant annet manglende standardisering og kvalitetssikring, og at lokale forskjeller kan medføre forskjellsbehandling av elevene. Det har også blitt trukket fram at det i stor grad mangler forskning på muntlig eksamen, særlig når det gjelder elevers opplevelse av den. Dette prosjektet tilhører fagfeltet anvendt språkvitenskap. Studiens tema er muntlig eksamen som kommunikativ virksomhetstype og forskningsspørsmålet er hvordan beskriver privatistelever sine erfaringer med muntlig eksamen? Dette overordnede spørsmålet blir belyst gjennom følgende delspørsmål: Hvilke elementer ved den kommunikative virksomhetstypen muntlig eksamen ser ut til å ha betydning for elevenes opplevelse av eksamenssituasjonen, hvilke elementer ved interaksjonen med sensor ble trukket fram som betydningsfulle for opplevelsen, og hvordan beskriver elevene at de fikk vist fram sin kunnskap i eksamenssituasjonen. Studien er en kvalitativ intervjustudie, og det ble gjennomført seks individuelle intervjuer hvor elever med erfaringer fra muntlige eksamener i privatistsystemet har deltatt. I analysen av datamaterialet ble det identifisert tre temaer som framstår som betydningsfulle for elevenes opplevelse av muntlige eksamener. Disse er knyttet til betydningen av relasjonsarbeid, hvordan sensorene stiller spørsmål under eksamen, og hvordan elevene prøver å fortolke sensorenes verbale og ikke-verbale kommunikasjon. I analysen legges det også vekt på hvordan elevene formidler sine erfaringer, herunder hvordan de retorisk løfter fram hva de opplever som betydningsfullt for opplevelsen av eksamen og interaksjonen med sensorene. Studien bidrar til å løfte fram elevers erfaringer når det gjelder vurderingsformen muntlig eksamen, og kan dermed være med på å gi økt forståelse for denne kommunikative virksomhetstypen. Den kan også gi bakgrunnsmateriale for utvikling av sensorskolering og være grunnlag for videre forskning på feltet.

The Norwegian educational system has long traditions in using exams as a part of assessment. It has been discussed whether this should be continued, and which forms it should take in the future. The debate was intensified due to Covid-19 and the fact that most exams were cancelled during this period. The relevance of the debate was further heightened by the rapid development of technology based on artificial intelligence (AI). Particularly written forms of assessment are influenced by the technological developments, and one may assume that oral assessment can be of greater importance in the future. The form of the viva voce has traditionally been criticized for lack of quality assurance, for not being standardized, and for differentiation of students due to local practices. There is also a lack of research on this type of assessment, especially when it comes to how students experience it. This project is done within the field applied linguistics. The theme of the study is “oral exams as a communicative activity type” and the research question is “how do students describe their experiences with oral exams”. This will be illuminated by studying which elements of the activity type oral exams seem to have an impact on the student’s experiences of the exam situation, which elements of the interaction with the examiners were highlighted as significant for the experience, and how the students describe the ways in which they could demonstrate their knowledge. The study consisted of six individual qualitative interviews with students having experience from oral exams. The analysis of the data, points to three themes which appear to have significance for the student experiences of oral exams. They are linked to relational work, how the examiners ask the questions during the exam, and how the student try to interpret the examiners’ spoken and non-spoken communication. The study also demonstrates how the students are conveying their experiences, by studying how they use rhetorical devices to highlight what they find to be significant with the experience of the exam and the interaction with the examiners. The study contributes to illuminate the students’ experiences when it comes to oral exams as a form of assessment. Thus, it can provide a heightened understanding of this communicative activity type. It may be used as background when it comes to developing training programs for examiners, and it can provide a foundation for further research.