Elever med skolevegring faller mellom to stoler
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3088978Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studien fokuserer på å få en dypere forståelse av lærere og foreldres opplevelse og erfaringer med skolevegringsproblematikken som sies å være en økende trend i dagens norske skoler. For å få innsikt i foreldre og læreres synspunkter og erfaringer, har jeg gjennomført en kvalitativ fenomenologisk intervjuundersøkelse forankret i hermeneutikken og sosialkonstruksjonismen. For å belyse problemstillingen fra et teoretisk ståsted har det overordnede teoretiske perspektivet vært Bronfenbrenner (1979) sitt systemteoretiske perspektiv for å forstå årsaker til skolevegring, få innsikt i skole-hjem samarbeidet og hvilke tiltak som kan fungere. Datamaterialet for analyse og drøfting ble samlet inn gjennom intervju av to lærere og to foreldre som har erfaring på hver sin side av skolevegringsproblematikken. Med en abduktiv tilnærming i grunn, tok analysen utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, tidligere forskning og datamaterialet for å utvikle tre hovedkategorier.
Resultatene viser at skolevegring og ufrivillig skolefravær er et komplekst fenomen, hvor årsakene kan være sammensatte. Det blir derfor viktig å undersøke individuelle faktorer hos barnet, samt å se på laget rundt barnet som hjemmet og skolen for å kunne finne ut hva årsakene kan være. I mine funn kommer det frem at bruken av tvang eller press kan gjøre fraværssituajsonen verre, og derfor fremmes viktigheten av individuelle tilpasninger i forhold til elevens egne behov og forutsetninger frem, hvor elevens mestring, følelse av kontroll, og selvtillit bør stå sentralt når både foreldre og lærere skal forsøke å hjelpe eleven tilbake til skolen. Foreldrene og skolen uttrykker at det er vanskelig å hjelpe eleven av alene, og det er derfor nødvendig med et samarbeid mellom dem. Likevel forekommer det i mine funn at samarbeidet ikke alltid trenger å være lett i slike situasjoner på bakgrunn av for lite kompetanse, dårlig kommunikasjon og kompleksitet rundt fenomenet.
Gjennom min forskning og mine funn kommer det frem og at behovet for mer kunnskap og kompetanse på dette området er stort for at samarbeidet skal fungere bedre, og for å kunne hjelpe eleven best mulig. Det kan virke som at den kompetansen og de ressursene som er i skolen ikke er nok for å kunne hjelpe disse elevene, og det kan virke som at et større fokus på psykisk helse og spesialpedagogisk kompetanse kan være nøkkelen for at skolen kan ha bedre forutsetninger for å møte og hjelpe elevene med skolevegring viser seg å være en sårbar gruppe med elever. Mine funn har delvis stemt overens med det teoretiske rammeverket og hva jeg på mange måter kunne forvente meg å finne etter at jeg har fordypet meg i skolevegringsproblematikken.