Polske andrespråksinnlæreres bruk av norske fremtidstempus. En kvalitativ studie basert på seks semi-strukturerte intervju.

Abstract

Denne masteroppgaven baser seg på kvalitative semi-strukturerte intervju med seks voksne andrespråksinnlærere av norsk som har polsk som førstespråk. Studien undersøker norsk som andrespråk og bruk av framtidstempus hos polske innlærere av norsk og hvilke utfordringer de har med denne kategorien. Det polske tempussystemet har et eget futurumstempus, mens det i norsk ikke er et slikt skille mellom nåtid og framtid, siden begge deler tilhører presenssystemet. Hensikten med oppgaven er dermed å bidra til økt kunnskap om andrespråkstilegnelse av framtidstempus. Oppgaven har en bruksbaserte tilnærming til andrespråkstilegnelse, det vil si at det rettes fokus på autentisk språkbruk og innputt. Undersøkelsen tar for seg det muntlige og spontane språkbruket til andrespråksinnlærerne. Studien viser blant annet at polske andrespråksinnlærere av norsk ikke alltid nødvendigvis overgeneraliserer bruken av «skal» for å uttrykke framtid som tidligere studier har vist, og at «blir» brukes svært frekvent som framtidsreferanse.

This master thesis is based on qualitative semi-structured interviews with six second language acquisition (SLA) learners, whom all have Polish as their first language. The paper elaborates on how Polish second acquisition learners use future tense in Norwegian, and which difficulties they might encounter in this category. In Polish there is a unique future tense, while in Norwegian there is no morphological distinction between the present tense and the future tense. Therefore, I aim to contribute to more knowledge about SLA and learning of the future tense in Norwegian. In this paper I will have a usage-based approach to SLA, which means that authentic language use and input are key concepts. It is the oral and spontaneous language use that is object is the study. The study shows that Polish SLA-speakers not necessarily overuse the Norwegian modal auxiliary “skal” (shall) as future reference as previous studies have shown, and that “blir” (become) on the other hand is very frequent a future reference.