Ungdom på skråplanet: En hermeneutisk-fenomenologisk undersøkelse av ungdom med antisosial atferd i en motkultur

Abstract

Denne studien undersøker utenforskap blant ungdommer, et komplekst og flerdimensjonalt fenomen. Innenfor dette bredere konseptet av utenforskap, fokuseres det spesielt på det som handler om 'skråplanet' – et mønster av atferd ofte preget av antisosial atferd, rusmisbruk og vold. Studien søker å forstå hvilke miljøfaktorer i og rundt skolen som ungdom opplever som mest betydningsfulle for deres vei inn og ut av skråplanet. Gjennom dybdeintervjuer med fire unge voksne, tidligere skoleelever på skråplanet, utforskes ungdommens egne erfaringer rundt følelser av utenforskap og tilhørighet. Arbeidet er forankret i teorier som Paul Willis 'Learning to Labour', normalitetsteori, sosial læringsteori, og økologisk systemteori.

Hovedfunnene antyder at en opplevelse av utenforskap og mangel på tilhørighet i skolen og blant jevnaldrende, kan føre til at ungdommen søker alternative miljøer. I denne studien ble disse alternativene ofte representert av ungdomsgjenger eller segregerte grupper. Selv om disse miljøene kan tilby en viss form for tilhørighet, kan de også forsterke negativ atferd og normer. Studien fremhever også skolesystemets manglende evne til å forebygge proaktivt for disse ungdommene. Dette manifesteres gjennom manglende støtte og oppfølging fra skolen, samt et overdrevent fokus på akademiske prestasjoner på bekostning av ungdommens individuelle behov. Disse forholdene kan ytterligere forsterke ungdommens følelse av utenforskap, og derfor være inngangsbilletten til skråplanet for ungdommer.

Et viktig funn er betydningen av støtte fra voksne, inkludert lærere, foreldre, og andre omsorgspersoner, som har en betydelig innvirkning på ungdommens atferd og verdier. Antisosial atferd, som tidligere ble ansett som forsterkende, oppfattes nå som svekkende etter at de har mottatt støtte, mens prososial atferd virker forsterkende.

Til tross for de mange utfordringene ungdommene står overfor, understreker studien viktigheten av støtte fra forskjellige aktører i flere av ungdommens økologiske nivåer. Foreldresamarbeid, skolens rolle i dette samarbeidet, politi og sosiale tjenester, alle med ungdommens perspektiv i sentrum, kan alle spille en avgjørende rolle i å skape et trygt og støttende miljø. Denne integrerte støtten, som spenner over flere nivåer av ungdommens økologi, kan hjelpe ungdom til å navigere bort fra skråplanet og mot mer prososiale atferdsmønstre. Ved å avdekke og diskutere disse sammenvevde støttemekanismene, gir studien innsikter for å bedre forstå og støtte ungdom i lignende situasjoner.

This study investigates the phenomenon of social exclusion among adolescents, a complex and multidimensional issue. Within this broader concept of exclusion, I specifically focus on the aspect known as 'the slippery slope' – a behavioural pattern often characterized by antisocial behaviour, substance abuse, and violence. The study aims to understand the environmental factors in and around the school that adolescents perceive as most significant for their journey into and out of the slippery slope. Through in-depth interviews with four young adults, former school students on the slippery slope, I explore adolescents' own experiences around feelings of exclusion and belonging. The work is anchored in theories such as Paul Willis's 'Learning to Labour', normality theory, social learning theory, and Bronfenbrenner's ecological systems theory.

The main findings suggest that feelings of alienation and a lack of belonging in school and among peers may lead adolescents to seek alternative environments. In this study, these alternatives were often represented by youth ga¬ngs or segregated groups. While these environments may offer a sense of belonging, they can also amplify negative behaviour and norms. The study also highlights the school system's failure to proactively prevent these issues for these adolescents. This is manifested through a lack of support and follow-up from the school, as well as an excessive focus on academic performance at the expense of the adolescents' individual needs. These conditions can further amplify adolescents' feelings of alienation, thus potentially serving as their entry point into ‘the slippery slope’.

A crucial finding is the importance of support from adults, including teachers, parents, and other caregivers, which has a major impact on adolescents' behaviour and values. Antisocial behaviour, previously perceived as reinforcing, is now seen as debilitating after they have received support, while prosocial behaviour becomes reinforcing.

Despite the many challenges the adolescents face, the study underscores the importance of support from various actors across multiple levels of the adolescents' ecology. Parental cooperation, the school's role in this collaboration, targeted peer support, police, and social services, all with the adolescents' perspective at the center, play crucial roles in creating a safe and supportive environment. This integrated support spanning several levels of the adolescents' ecology can assist youth in navigating away from ‘the slippery slope’ and towards more prosocial behaviour patterns. By uncovering and discussing these intertwined support mechanisms, the study provides insights to better understand and support youth in similar situations.