"Men hva har det med teksten å gjøre?" En studie av hvordan et utvalg elever på 9. trinn bruker tegning som ressurs i utforskningen av novellen "Kunsten å myrde".

Abstract

Sammendrag I denne masteroppgaven undersøker jeg hvilket potensial tegning kan ha som verktøy i litteraturundervisningen. For å undersøke dette har jeg analysert to elevstyrte samtaler i tillegg til elevtekster i form av tegneserier som er utformet med utgangspunkt i novellen «Kunsten å myrde» av Cora Sandel (1935). Med hensikt å undersøke hvilke muligheter tegning kan ha i litteraturundervising, undersøker jeg hvordan elevenes litterære kompetanse kommer til uttrykk i samtalene, og i hvilken grad de to tegneoppgavene fører til utforskende samtaler. I tillegg analyserer jeg elevenes tegneserier for å undersøke hvordan elevenes litterære tolkninger kommer til uttrykk, og hvordan dette også bidrar til å synliggjøre litterær kompetanse.

Flere studier viser at tegning som undervisningsverktøy kan bidra til at elever husker bedre, fører til høyere innlæringseffekt og gi verdifull innsikt i barns kognitive utvikling (Stana, 2022; Brooks, 2009). Likevel er dette et verktøy mange lærere velger bort på grunn av egne erfaringer og ferdigheter (Stana, 2022). Jeg anser dermed tegning som verktøy i norskfaget som et uutnyttet potensiale som kan bidra til økt læring. Samtidig uttrykker Læreplan i norsk at norskfaget skal bidra til å gi elever litterære opplevelser og mulighet til å arbeide kreativt og skapende (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). I denne formuleringen mener jeg at det ligger en mulighet for å tilpasse undervisningen til elever gjennom kreativt arbeid. Målet med oppgaven er å synliggjøre hvordan man kan bruke tegning som verktøy i litteraturundervisningen for å undersøke elevenes kompetanse, og med dette inspirere andre lærere til å vektlegge kreative innfallsvinkler i arbeidet med å tilpasse undervisningen til elevmangfoldet.

Følgende problemstilling ble formulert: Hvilket potensial kan tegning som verktøy ha i litteraturundervisningen?

For å besvare problemstillingen, har jeg først lagt frem min egen tolkning av novellen, før jeg videre har gjennomført en detaljert drøftende analyse av utvalgte samtaleutdrag og elevtekster. Analysen er todelt, og tar først før seg samtaledataene, som fortløpende analyseres og drøftes i lys av samtaleteori fra Mercer (2000) og Blau (2003) sin kategorisering av litterær kompetanse. Deretter følger en drøftende analyse av elevenes tegneserier, i lys av tegneserieteori fra McCloud (1994), i tillegg til å undersøke hvordan elevenes tolkninger kommer til syne i tegneseriene ved å vise til Iser (1981) sine perspektiver fra resepsjonsteori.

Funnene i analysen viser at tegning har et stort potensial i litteraturundervisning, dersom rammene for gjennomføringen er nøye gjennomtenkt. Tegneoppgavene bidro til å gi ulik innsikt i den litterære kompetansen hos de to elevgruppene. Likevel viser analysen hvordan tegning som verktøy i litteraturundervisning kan gi verdifull innsikt i elevenes litterære kompetanse, også hva de ikke mestrer, og hvordan man kan legge til rette og tilpasse videre undervisning. Det som likevel er oppgavens mest interessante funn, er hvordan en disputtpregetsamtale viser seg å være hensiktsmessig i gjennomføringen av tegneoppgavene. Dette bidro til at elevene synliggjorde sin litterære kompetanse i stor grad. Selv om det vil være vanskelig å fastslå hvilket potensial tegning har i litteraturundervisning ut fra denne forskningen alene, vil jeg ut fra analysefunnene påstå at tegning som verktøy i litteraturundervisningen kan ha stort potensial som et middel for tilpasset opplæring, ved at tegning kan danne et samtalegrunnlag som synliggjør elevenes kompetanse.

Abstract In this master's thesis, I examine the potential that drawing can have as a tool in teaching literature. In order to research this potential, I have analyzed two conversations led by students in the implementation of a drawing task, based on the short story “Kunsten å myrde” by Cora Sandel (1935). With the intention of investigating what kind of possibilities drawing as a tool can have in teaching literature, I examine how the student’s literary competence is expressed in the conversations, and how the two different drawing tasks lead to exploratory conversations. I also analyze the student’s cartoons based on the short story to investigate how they express their literary interpretations, and how this also helps to illustrate their literary competence.

Several studies show that drawing as a teaching tool in contributing to remember better, lead to higher learning effect and provide valuable insight to the student’s cognitive development (Stana, 2022); Brooks, 2009). Nevertheless, this is a tool many teachers don’t use because of their own experiences and skills (Stana, 2022). I therefore regard drawing as a tool in the Norwegian subject as an unexploited potential that can contribute to increased learning. At the same time, the curriculum in the Norwegian subject, expresses that the Norwegian subject should contribute to giving students literary experiences and the opportunity to work creatively and aesthetic (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). In this formulation, I believe that there is an opportunity to adapt the education to student’s by working creatively. The aim of this assignment is to show how drawing can be used as a tool in teaching literature to show the student’s competence, and with this inspire other teachers to include more creative approaches in the work of adapting the teaching to the diversity of students.

The following research questions was formulated: What potential can drawing as a tool have in teaching literature?

In order to answer the research question, I have first presented my own interpretation of the short story, before I have completed a detailed discussion analysis of selected conversation extracts and student’s texts. The analysis is divided in two parts, which first analyses the conversation data, which in continuously analyzed and discussed in the light of conversation theory from Mercer (2000) and Blau's (2003) categorization of literary competence. This is followed by a discursive analysis of the student’s cartoons, by using McClouds (1994) theories, in addition to examining how the student’s interpretations is visible in the cartoons by referring to Iser's (1981) perspectives from reception theory.

The findings in the analysis show that drawing has great potential in teaching literature if the framework for the implementation is carefully considered. The drawing tasks helped to provide different insights into the literary competence of the two student groups. Nevertheless, the analysis shows how drawing as a tool in teaching literature can provide valuable insight into the student’s literary competence, including what they do not master, and how facilitate and adapt further teaching. The most interesting finding of the thesis is how a conversation which is mostly dispute, proves to be expedient in the completion of the drawing tasks. This contributed to show the students literary competence in a larger extent. Although it will be difficult to determine what potential drawing has in teaching literature based on this research alone, I would like to claim, based on the analysis findings, that drawing as a tool in teaching literature can have a great potential as a means of adapted education. This because drawing can form a basis for conversation which makes the student’s competence visible.