"Alle barn og unge". Om inkludering og mangfold i norske idrettslag. En retorisk diskursanalyse av klubbhåndboka.

Abstract

Inkludering og mangfold er viktige mål i norsk idrett. I politiske planer og rapporter, samt i strategiene til Norges idrettsforbund (NIF), uttrykkes det forventninger om at idretten skal tilrettelegge for fysisk aktivitet for alle. Som nærmeste organisatoriske ledd er det idrettslagene som skal aktualisere arbeidet som spinner ut av politiske mål og idealer rundt inkludering og mangfold. Tidligere forskning peker på hvordan idrettslagene opplever denne implementeringen som utfordrende og at det er behov for mer kunnskap om språk i idrett. Formålet med prosjektet er å gi innsikt i hvordan inkludering og mangfold kommer til uttrykk i klubbhåndboka.

Prosjektets faglige tilhørighet er anvendt språkvitenskap og legger til grunn et dialogisk perspektiv på språk og kommunikasjon (Linell, 2001). Datamaterialet består av ni klubbhåndbøker fra ulike norske idrettslag. Disse dokumentene undersøkes kvalitativt gjennom en retorisk diskursanalyse. I analysen fokuserer jeg på de analytiske begrepene kontrastering, generalisering, intertekstualitet, pronominell referanse og metafor som retoriske ressurser (Arribas-Ayllon et al., 2011). Med hjelp av de analytiske begrepene forsøker jeg å belyse følgende forskningsspørsmål:

1) Hvilke verdier og aktiviteter beskrives i klubbhåndbøkene, og hvordan kan de knyttes til målet om inkludering?

2) Hvordan kommer idealene om mangfold til uttrykk i klubbhåndbøkene?

Analysen viser at inkludering oftest uttrykkes i forbindelse med idrettslagenes verdisyn. I verdiene bidrar metaforer til å billedliggjøre et kollektivt ansvar for at alle skal ha det bra og passe på hverandre. Analysen viser få redegjørelser for andre dimensjoner ved mangfold enn paraidrett. Redegjørelsene for inkluderende aktiviteter er derfor noe generaliserende og implisitt. Klubbhåndbokas intertekstuelle nærhet gjør at den i stor grad støtter seg på veilederen fra NIF. En høy andel intertekstualitet kan derfor gi et inntrykk av at idrettslagene «gjør som forventet» i lys av sin institusjonelle kontekst. Som en konsekvens kan dette føre til at ansvar for inkludering og mangfold pulveriseres, noe som i verste fall kan bety at de som skal inkluderes opplever å bli ekskludert.

Prosjektet viser hvordan retorikk kan fungere som en involverende strategi for klubbhåndbokas lesere. Deriblant for å signalisere ønsket miljø og adferd i den idrettslige konteksten. Funnene i dette prosjektet indikerer at det er behov for en diskusjon om hvordan inkludering og mangfold skal uttrykkes kommunikativt i dokumenter på idrettslagsnivå.

Inclusion and diversity goals are pressing issues in Norwegian sports in terms of political agendas and reports, as well as strategies of the Norwegian Confederation of Sport (NIF). These expectations are expressed that sport should facilitate physical activity for all individuals. In terms of the closest organizational actors for inclusion and diversity, it is the sports clubs themselves which implement political goals and ideals. In previous research, it has become apparent that sports clubs have found this challenging and that more knowledge about language in sports is needed. The purpose of this project is to provide insight into how inclusion and diversity are expressed in the club handbooks.

The project’s professional affiliation is applied linguistics and is based on a dialogical perspective on language and communication (Linell, 2001). The data material consists of nine club handbooks from Norwegian sports clubs. These documents are examined qualitatively through a rhetorical discourse analysis. In the analysis, I focus on the analytical concepts of; contrast devices, generalization, intertextuality, pronominal reference and metaphors as rhetorical devices (Arribas-Ayllon et al., 2011). Therefore, by utilizing these techniques I will evaluate the following research questions:

1) Which values and activities are described in the club handbooks, and how can they be linked to the goal of inclusion?

2) How are the ideals of diversity expressed in the club handbooks?

The analysis shows that inclusion predominantly is expressed through the values of the sports clubs. In these values, metaphors help to illustrate a collective responsibility that all individuals should look after each other’s well-being. The analysis shows few accounts for other dimensions of diversity apart from para sports. It has been identified that accounts of inclusive activities are therefore somewhat generalizing and implicit. The club handbook intertextual proximity results in it relying particularly on the guidance document from NIF. Considering the sports clubs’ institutional context, it therefore may appear as if the sports clubs "do as expected". As a consequence, responsibility for inclusion and diversity can be diminished, which in the worst case potentially can mean that those who are being included experience exclusion.

The findings in this project shows how rhetoric can function as an involving strategy for the club handbook's readers. Including to signal the desired environment and behavior in the sporting context. The findings in this project indicate that there is a need for a discussion on how inclusion and diversity should be communicatively expressed in sports documents that are utilized by the sports clubs.