Bruk av deiktiske gester i andrespråksinteraksjoner på byggeplassen
Master thesis
![Thumbnail](/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3088017/no.ntnu%3ainspera%3a138868559%3a37312192.pdf.jpg?sequence=5&isAllowed=y)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3088017Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Temaet for denne masteroppgaven er bruk av deiktiske gester i andrespråksinteraksjoner på byggeplassen. Datamaterialet består av lyd- og videoopptak fra to flerspråklige byggeplasser i Norge, og er innhentet av forskningssenteret MultiLing ved Universitetet i Oslo. Studien fokuserer på hvordan samtaledeltakere benytter seg av deiktiske gester for å oppnå ulike kommunikative mål i en samtale. Dette kan være å rette oppmerksomheten mot et bestemt objekt i omgivelsene, å signalisere kommunikative problemer i samtalen, eller for å markere forståelse. Målet med denne oppgaven er å belyse hvordan bruk av deiktiske gester kan bidra til å bygge opp og forhandle om mening i samtalen, og hvilken rolle det spiller i å sikre en felles forståelse mellom samtaledeltakerne.
Det teoretiske og metodiske rammeverket i denne oppgaven bygger på prinsipper, teorier og begreper fra disiplinen samtaleanalyse (Conversation Analysis eller CA). Samtaleanalyse er en disiplin som undersøker autentiske samtaler, og hvordan deltakerne gjennom ulike verbale og ikke-verbale modaliteter forhandler om mening for å oppnå bestemte kommunikative mål. I denne studien er hovedfokuset rettet mot deiktiske gester som modalitet, men ser også på hvordan de opptrer i kombinasjon med verbalspråket og andre modaliteter som blikk og kroppslig justering.
Analysen tar utgangspunkt i tre ulike kategorier deiktiske gester: Konkretiserende deiktiske gester, semi-konkretiserende deiktiske gester, og abstrakte deiktiske gester. Gjennom interaksjonelle analyser av eksempler fra de tre kategoriene, viser studien hvordan ulike typer deiktiske gester kan bli brukt både for å identifisere og rette oppmerksomheten mot referenter, for å signalisere problemer og innlede reparerereparasjonssekvenser, og for å gi uttrykk for, gjenopprette og sikre felles forståelse. Gjennom analysen viser jeg at de deiktiske gestene, uavhengig av deres referensielle betydning, blir brukt i lignende sekvensielle omgivelser på en ganske systematisk måte for å reparere kommunikative problemer og oppnå felles forståelse. The theme of this master´s thesis is the use of deictic gestures in second language interactions in construction sites. The data is collected by MultiLing at UiO and consist of audio and video recordings from two multilingual construction sites in Norway. The study focuses on how the interlocutors employ deictic gestures to achieve various communicative goals in a conversation. This can include directing attention towards a specific object in the surroundings, signalizing communicative problems in the conversation, or the expression of mutual understanding. The aim of this thesis is to shed light on how the use of deictic gestures can contribute to the construction and negotiation of meaning in conversation, as well as the role it plays in ensuring mutual understanding between the interlocutors.
The theoretical and methodological framework of this thesis is based on principles, theories and concepts from conversation analysis (CA). Conversation analysis is a discipline that examines authentic conversations and how the interlocutors, through various verbal and non-verbal modalities, negotiate meaning to achieve specific communicative goals. In this study, the main focus is on deictic gesturers as a modality, but also considers how they interact with verbal language and other modalities such as gaze and bodily adjustment.
The analysis is based on three different categories of deictic gestures: Concrete deictic gestures, semi-concrete deictic gestures, and abstract deictic gestures. Through interactional analyses of the examples from these three categories, the study demonstrates how different types of deictic gestures can be used to both identify and direct joint attention towards referents, signalize problems and initiate repair sequences, and to express, restore and ensure mutual understanding. The analysis reveals that deictic gestures, regardless of their referential meaning, are used in similar sequential environments in a quite systematic manner to repair communicative problems and ensure mutual understanding.