«Det er verbet som bestemmer, er det ikke?»: Ein kvalitativ analyse av tre utforskande samtalar om valens mellom elevar på 10. trinn

Abstract

Hovudformålet med denne oppgåva er å undersøka kva grammatisk forståing elevar på 10. trinn gir uttrykk for i utforskande samtalar om valens. I oppgåva analyserer eg tre samtalar med til saman ni elevar. I samtalane vurderer elevane akseptabiliteten til ulike setningar, og prøver å grunngi korfor dei meiner ei setning er akseptabel eller ikkje. Setningane som elevane snakkar om, er setningar der hovudverb er plassert i ulike funksjonsrammer. Formålet med analysen er vid, og eg har derfor brote det ned i tre forskingsspørsmål:

1. I kva grad og kva slags fagspråk bruker elevane i samtalane? 2. I kva grad får elevane til å resonnera over valens i samtalane? 3. I kva grad legg samtale til rette for grammatisk resonnering?

For å svara på desse spørsmåla har eg kategorisert sekvensar frå samtalane. Analysemodellen som eg bruker, er ein omarbeidd versjon av den van Rijt mfl. (2019) laga i eit liknande prosjekt. Kategoriseringa er gjort etter a) kor god forståing dei viser og b) om dei bruker fagspråk for å snakka om grammatikk. Når eg vurderer forståinga er det altså ei kvalitativ vurdering av utsegnene til elevane.

Analysen viser at elevane uttrykker grammatisk forståing både med og utan fagspråk. Eg fann ingen form for blind bruk av fagspråk, men det er heller kje alltid at fagspråket bidrar til noko anna enn å setta merkelappar på setningsledd. Vidare viser analysen av elevane bruker semantikk for å resonnera om valens. Dei bruker dei semantiske hjelpespørsmåla for å analysera setningar, og forståinga av setningsledd er i stor grad semantisk fundert. Det er få sekvensar der elevane bruker kunnskap om språkets form i resonneringa si. Desse trekka fører tidvis til ei svak konseptuell forståing av t.d. adverbial. Likevel viser alle gruppene endoskeletale forståingar av setningsstrukturen, sjølv om dei ikkje bruker omgrepet valens. Til slutt meiner eg at denne oppgåva viser at grammatikk er eit område som passar seg til utforskande samtalar. Elevane utfordra kvarandre og resonnerte saman i samtalane, som var med på å betra forståinga av språket.

The main goal for this thesis is to investigate what kind of grammatical understanding students in secondary school expresses in exploratory talks about valency. I have staged three conversations, with in total nine students. In these conversations, the students judge the acceptability of sentences and tries to explain whether a sentence is acceptable or not. The sentences which the students talk about, is sentences where the main verb is placed in different syntactic-semantic frames. The analysis has a broad purpose, and I have therefore broken it down into three research questions:

1. To what extend and what kind of metalanguage does the student use in the conversations? 2. To what extend is the students able to reason about valency? 3. To what extend does exploratory talk facilitate grammatical reasoning?

To answer these questions, I have categorized sequences from the conversations. The model that I use, is an adjusted version of the one van Rijt et al. (2019) made in a similar study. I have therefore categorized the students’ statements after a) how good their understanding is and b) whether they use metalanguage to talk about grammar. When I judge the understanding, I preform a qualitative assessment of the students’ statements.

A main finding is that the students can express grammatical understanding both with and without metalanguage. I did not find and sign of bind use of metalanguage, but it is not always that the metalanguage contributes to anything else than labelling the clauses. One other finding is that the students use semantic to reason about valency. They use semantic to label clauses, and their understanding of the clauses is based on semantic. There are almost no examples of student using their knowledge about the form of the language to reason about grammar. These tendencies lead to a somewhat weak conceptual understanding of e.g. adverbial. Finally, this thesis shows that exploratory talks is compatible with teaching grammar. The students explored and challenged each other, with led to a better understanding of the language.