| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøkes refleksive verb i bruk hos innlærere av norsk som andrespråk. Refleksive verb er en konstuksjon bestående av et verb og et refleksivt pronomen som peker tilbake på subjektet i setningen. Problemstillingen for oppgaven er: Har innlærere av norsk som andrespråk på høyt nivå problemer med refleksive verb i bruk, og i så fall hvilke problemer har innlærerne med disse konstruksjonene? Fenomenet undersøkes for tre potensielle feilkategorier: kongruensfeil, overbruk og underbruk av refleksive verbkonstruksjoner. Høyt nivå ble definert som et språknivå på B1 eller høyere i henhold til det felles europeiske rammeverket CEFR.
Det teoretiske bakteppet for oppgaven er bruksbasert lingvistisk teori, og problemstillingen blir undersøkt ved bruk av korpusdata fra delkorpusene NORINT tale og NORINT tekst i NORINT-korpuset. Analysen viser at refleksive verb er en konstruksjon som fører til få feil hos disse informantene. Det er i ytringer med kompleks syntaks at konstruksjonen likevel kan bli feilprodusert, og valget mellom refleksiv eller transitiv bruk av naturlig refleksive verb ser ut til å være utfordrende. Utfordringen med å skille mellom underproduksjon og unnvikende produksjon fører likevel til at konklusjonen om at refleksive verb er relativt uproblematiske for innlærere på høyt nivå er svak. | |
