| dc.description.abstract | Denne masterfagsoppgaven tar for seg spanskspråklige voksne innlæreres produksjon og plassering av subjekt i norsk mellomspråk. Oppgaven har hentet inspirasjon til tematikk fra Toledo (1995) og Salomonsen (1995) som tematiserte prodrop-parameteren i norsk som andrespråk. Hovedvinklingen er mulig overføring av grammatiske trekk fra førstespråket spansk til andrespråket norsk. Oppgaven inkluderer også et tredjespråksperspektiv idet den trekker inn hvilken påvirkning engelsk som andrespråk kan ha på denne produksjonen, og om botid er en avgjørende faktor for hvordan innlærerne presterte på en elisiteringstest som ble designet for oppgavens formål.
Ved hjelp av nettskjema.no hentet jeg inn data fra 25 spanskspråklige voksne innlærere av norsk som andrespråk gjennom en tredelt test. Denne testen bestod av en elisiteringstest på 30 testsetninger, en engelsk luketest, og et spørreskjema med spørsmål om informantenes lingvistiske bakgrunn. Elisiteringstesten formål var å kartlegge de spanskspråklige informantenes produksjon og plassering av subjektet i norsk, mens luketesten skulle avgjøre hver enkelt informants engelsknivå. Delen om informantenes lingvistiske bakgrunn bidro til å finne eventuelle konsistente variabler som kunne tjene som tilleggsforklaringer for informantenes resultater i elisiteringstesten og luketesten. Som sammenligningsgrunnlag for de spanskspråkliges resultater, hentet jeg også inn data fra en tyskspråklig kontrollgruppe på fem informanter, og en norskspråklig kontrollgruppe på to informanter.
Funnene i denne undersøkelsen og resultatene av elisiteringstesten tilsier at botid har en klar og utvetydig effekt på spanskspråklige innlæreres norske mellomspråk. Dess lengre botid, dess mer målspråkslikt presterer de spanskspråklige informantene. Dette kan primært tolkes som en støtte til hypotesene i andrespråksteorien i Full Transfer/Full Accsess. Ved å dele den spanskspråklige informantgruppen i to basert på botid i Norge på fem år eller mindre, eller fem år eller mer, kan vi observere en relativt konsistent todeling i gruppenes score.
De tidligere norske studiene på dette feltet har lett etter tegn på overføring (transfer) fra førstespråket spansk med hensyn til subjektutelatelse; «prodrop». Det var også utgangshypotesen til denne undersøkelsen. Det trekket som mest tydelig utpeker seg som et mulig transfertrekk i de spanskspråklige informantenes mellomspråk, angår derimot temaposisjonen, og ikke subjektposisjonen. Det virker altså som om temaposisjonen er mest utsatt, og ikke subjektposisjonen- og plasseringen som først antatt. Om vi ser mest mulig fordomsfritt på resultatene, ser vi ganske klart at informantene viser en langt større tendens til «topic-drop», enn prodrop i elisiteringstestens testsetninger. Dette er altså et relativt overraskende funn.
Transfer fra engelsk som S2 ser også ut til å ha hatt en effekt på de spanskspråkliges totalscore i elisiteringstesten, siden høy engelskkompetanse i noen grad komenserer for kortere botid i Norge. Dette gjelder ikke alle typer av trekk; vi ser for eksempel at enkelte informanter med høy engelskkompetanse velger svaralternativer som bryter med definitthetseffekten på norsk (f.eks. «Det forsvant lysten til å fly»). Den samme definitthetseffekten finner vi også i engelsk, men ikke i spansk. Dermed ser det ut til at enkelte grammatiske trekk kan overføres fra førstespråket spansk til tredjespråket norsk selv om informanten har engelsk som et sterkt andrespråk. | |
| dc.description.abstract | This master thesis explores how Spanish speaking informants produce and place the subject of a sentence in Norwegian interlanguage (IL). The thesis is inspired by the topics presented in Toledo (1995) and Salomonsen (1995), which both explored the prodrop-parameter in Norwegian as a second language. The focus is on a possible transfer effect from the L1, Spanish, to the L2, Norwegian. This thesis also includes a L3 acquisition perspective by studying how English as a L2 can affect the production and placement of the subject in Norwegian as a L3, and if time of residency is a determining factor for the informants’ performances as explored through a grammatical multiple-choice test designed for this thesis.
Data was collected from 25 adult native speakers of Spanish with Norwegian as a second or third language, through a test in three parts, provided by nettskjema.no. The test consisted of a multiple-choice assessment with 30 questions, an English cloze test, and a questionnaire concerning the informants’ linguistic background. The object of the multiple-choice test was to map the Spanish L1 informants’ productions and placements of the subject in Norwegian, while the cloze test was supposed to determine their English levels. The questionnaire concerning the informants’ linguistic background contributed to finding any potential consistent variables that could serve as an additional explanation of the informants’ results in the two tests. In order to create a basis for comparison of the results from the Spanish speakers, I gathered additional data from a control group of five native German speakers, and a control group of two native Norwegian speakers.
The research findings and the results of the multiple-choice test indicate that time of residency has a clear and unambiguous effect on the native Spanish speakers’ Norwegian IL. A longer time of residency indicated a better performance in the target language among the native Spanish speakers. This can primarily be understood to support the hypotheses of the second language acquisition theory, Full Transfer/Full Access. By dividing the Spanish-speaking group into two separate ones, based on a period of residency of five years or less, and five years or more, we can observe a relatively consistent forking of the score between the two groups.
The previous Norwegian studies in this field have primarily looked for transfers from the first language, Spanish regarding the omission of the subject; “prodrop”. This was also the starting hypothesis for this thesis. However, the most salient transfer feature in the Spanish-speaking group’s Norwegian IL concerns the thematic position, and not the subject position. The thematic position could therefore be more vulnerable (to omission) in the Norwegian IL than, the production and placement of the subject, as was first assumed. By looking at the results unprejudiced, we can observe that there is a bigger tendency towards “topic-drop” than prodrop in the results from the multiple-choice test. This is a relatively surprising finding.
Transfer from English as an L2 also appears to have influenced the native Spanish speakers scores in the multiple-choice test, since English to a certain extent can compensate for a shorter time of residency in Norway. However, this was not true for all the grammatical features; there were individual informants who picked alternatives in the multiple-choice test that violated the Definiteness Effects (DE) in Norwegian (e.g: “Det forsvant lysten til å fly”). The same DE can be found in English, but not in Spanish. Therefore, it seems that certain grammatical features can be transferred from the L1 Spanish, to the L3, Norwegian, even if the informant has a high proficiency in English as a L2. | |
