Hvilke forståelser av medborgerskap kommer til uttrykk i lærebøker for LK20 i samfunnsfag og KRLE?

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ innholdsanalyse av Gyldendals nettbaserte læreverk i samfunnsfag og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) for 8.–10. trinn. Oppgaven undersøker hvilken forståelse for demokratisk medborgerskap som kommer til uttrykk i de to læreverkene. Læreverkene blir sammenlignet for å undersøke hvilke likheter og ulikheter det er i forståelsen av demokratisk medborgerskap. Til slutt undersøker jeg i hvilken grad læreverkene bidrar til dybdelæring i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. I Læreplanverket Kunnskapsløftet (LK20) er det tverrfaglige temaer, hvor et av dem er demokrati og medborgerskap. Med innføringen av det tverrfaglige temaet blir ansvaret for å danne elever til å bli medborgere for demokratiet, noe som må gjøres i alle fag i skolen. Det emnet har vært forbeholdt samfunnsfaget, men innføringen av LK20 tydeliggjør at det skal gjelde skolen som helhet. Det fornyer behovet for forskning på demokratisk medborgerskap i norske lærebøker, et tema som i hovedsak har vært forbeholdt lærebøker i samfunnsfag, men som nå vil være aktuelt for alle fag i skolen. For å analysere hvilken forståelse av demokratisk medborgerskap som kommer til uttrykk i læreverkene bruker jeg typologien til Westheimer & Kahne (2004). De deler opp i tre idealtypiske medborgere: Den personlig ansvarlige medborgeren, den deltakende medborgeren og den rettferdighetsorientert medborgeren. Ved å bruke denne inndelingen kan ulike aspekter ved opplæringen i demokratiske medborgerskap belyses. Det gjør jeg for å finne mønster i datamaterialet. Det gir et sammenligningsgrunnlag mellom læreverkene, som gjør at jeg kan undersøke hvilke likheter og forskjeller det er i tilnærmingen til demokratisk medborgerskap i læreverkene. Jeg bruker funnene i sammenligningen og Ludvigsen-utvalgets definisjon av dybdelæringsbegrepet til å danne noen perspektiver for læreverkenes mulighet til dybdelæring. I arbeidet med oppgaven finner jeg at læreverket i KRLE i større grad vektlegger personlig ansvarlig og rettferdighetsorientert medborgerskap, enn deltakende medborgerskap. Som i stor grad handler om KRLE-fagets fokus på elevenes selvrefleksivitet. Læreverket i samfunnsfag vektlegger i størst grad rettferdighetsorientert medborgerskap, dernest deltakende medborgerskap og i lavest grad personlig ansvarlig medborgerskap. Det er i større grad opptatt av elevenes evne til å vurdere samfunnsstrukturer og til å påvirke dem. Jeg finner også at læreverkene har faglig stoff som har potensial til å brukes på tvers av fagene, men at læreverkene ikke gjør det. Dermed er det opp til læreren og elevene å gjøre koblinger i temaet på tvers av fagene.

This master's thesis is a qualitative content analysis of Gyldendal's online textbook platform in social sciences (Samfunnsfag) and Christianity, religion, outlook on life and ethics (Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)) for grades 8–10. This thesis investigates which categories of democratic citizenship that are represented in the textbooks. The textbooks are compared to each other to examine similarities and differences in their understanding of democratic citizenship. Finally, I examine the extent to which the textbooks contribute to an in-depth learning in the interdisciplinary topic democracy and citizenship (demokrati og medborgerskap). There are interdisciplinary themes in Læreplanverket Kunnskapsløftet (LK20), one of which is democracy and citizenship. With the introduction of interdisciplinary themes, the responsibility for training students to become democratic citizens is something that must be incorporated in all subjects in the school. Democratic citizenship has previously been a topic reserved for the social sciences. The introduction of LK20 emphasizes that the topic democratic citizenship is a universal responsibility of the school. It renews the need for research on democratic citizenship in Norwegian textbooks, a topic which has been mainly covered by social sciences textbooks, but which will be relevant for all subjects in school. To analyse which understanding of democratic citizenship is expressed in the textbooks, I use the typology of Westheimer & Kahne (2004). They define three ideal-typical citizens: The personally responsible citizen, the participatory citizen and the justice-oriented citizen. By using this typology, various aspects of education in democratic citizenship can be categorised. I do this to find patterns in the data. It provides a basis for comparison between the textbooks, which enables me to examine similarities and differences in their approach to democratic citizenship in the textbooks. I use the findings from the comparison and the definition of the Ludvigsen panel on deep learning to evaluate the textbooks' suitability to support deep learning. Through work on the thesis, I find that the curriculum in KRLE emphasizes personally responsible and justice-oriented citizenship to a greater extent than participatory citizenship. This is because of the KRLE subject's focus on the students' self-reflexivity. The curriculum in social sciences emphasizes to a greater degree justice-oriented citizenship, secondly participatory citizenship and to the lowest extent personally responsible citizenship. It is to a greater extent concerned with the pupils' ability to assess social structures and to influence them. I also find that the textbooks' content has the potential to be used cross-disciplinary between the subjects, but that the textbooks to a limited degree utilizes this potential. Thus, it is the teachers and the student’s responsibility to make connections in the topic between the subjects.