Delt fast bosted hos sårbare barn

Abstract

Sammendrag

Over 20 000 barn i Norge bor vekselvis hos sin mor og sin far. Etter samlivsbrudd har 43 prosent av foreldrene valgt å dele på den daglige omsorgen, og inngått en avtale om en delt fast bostedsordning (Wiik, 2022). Formålet med denne masteroppgaven har vært å finne ut hvilke erfaringer fagpersoner i ulike sektorer har om delt fast bosted. Trenden med å velge denne bostedsordningen etter samlivsbrudd har vært økende, og det kan derfor være greit å bli opplyst om erfaringer fra fagpersoner. Mange barn og foreldre greier fint å forholde seg til denne bostedsordningen, mens det for andre kan oppleves krevende. Barn som er ekstra sårbare i hele eller deler av sin barndom, kan ha større behov for en trygg og stabil bosituasjon. Hvem de sårbare barna er, kan det være vanskelig å gi et godt svar på. Eksempler på hvem disse barna kan være blir presentert tidlig i oppgavens teoridel. Med bakgrunn i dette er problemstillingen som følger:

Delt fast bosted hos sårbare barn – hvilke erfaringer har tre fagpersoner i 1. og 2. linjetjenesten om hvordan delt fast bosted kan påvirke barn og familier i en vanskelig tid?

Prosjektet er en kvalitativ studie som belyser tverrsektorielle erfaringer om delt fast bosted, for sårbare barn i en vanskelig tid. Studien baserer seg på halvstrukturerte intervju med tre personer. Disse informantene har god erfaring fra å jobbe med barn som vokser opp med en delt fast bostedsordning. Det ble utarbeidet en intervjuguide i forkant av intervjuet, og denne åpnet opp for digresjoner underveis. Dette i håp om å fange opp interessante erfaringer og gode refleksjoner. Etter transkripsjon og analyse av det empiriske materialet satt jeg igjen med disse kategoriene: Valg av bostedsordning, gjensidig tillitt eller konflikt, foreldreveiledning, samhandling på tvers og tidlig innsats/forebyggende arbeid. Hovedfunnene i oppgaven er at de voksne må legge til rette for at barnets behov får være i sentrum. Hvordan foreldrene samarbeider vil påvirke barnas opplevelse av å vokse opp i to hjem. Barn som opplever delt fast bosted som krevende, kan dra nytte av å få en arena der hvor barnet kan få snakke fritt. Tverretatlig samhandling kan være nødvendig i saker som viser seg å være komplekse, og hvor utfordringene tilspisser seg.

Abstract

More than 20 000 Norwegian children currently reside with both parents. However, after divorce 43% of parents favor shared custody, which includes an arrangement of shared permanent residence (Wiik, 2022). The aim of this master thesis is to investigate the various experiences of professionals in different sectors, when it pertains to shared permanent residence. This tendency has increased, therefore professional insights on these cases should be studied. Many children and parents successfully execute arrangements of shared permanent living, while other families find such arrangements demanding. Children who are vulnerable through some parts, or the entirety of their childhood, may be more likely to require a safe and stable living situation. Identifying vulnerable children can be a challenging process. Examples of children finding shared permanent residency inadequate in various degrees, are presented early in the thesis’ chapter of theory.

The thesis question is as follows: Vulnerable children in shared permanent residency – experiences of three professionals in first- and second-line service on how shared permanent residency can affect children and families during challenging periods.

This thesis is a qualitative study with the intent of pointing out multisectoral experiences of shared permanent residency’s effects on children during demanding tough times. The study is based on semi structured interviews with three individuals with expertise on child development during arrangements of shared permanent residence. While being receptive to digressions, a selection of predetermined questions was prepared previous to the planned interviews. The preparations and attitudes of the interviewer where in alignment of the required outcome of the interviews – sharing of professional experiences and reflections from the interviewee. After transcription and analysis of empirical material, five categories where created: choice of residency arrangement, mutual trust or conflict, parental counselling, intersectoral cooperation and preventative measures. The main find in this thesis is that parents should provide for the child’s needs. How parents cooperate, affects the child’s experience of shared permanent residency. Children who find this living arrangement difficult, could benefit from avenues where they may communicate freely about their personal experiences. Intersectoral collaboration may also be crucial in complex cases, where challenges intensify.