| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven anvender en fenomenologisk tilnærming som har et formål i å utforske ungdomsskolelæreres erfaringer med skolerelaterte faktorer som potensielt kan påvirke skolevegring blant elever. Skolevegring er et tema som er mye diskutert blant annet i forbindelse med relativt nye publiseringer og påfølgende diskusjoner i media, og det at elever ikke kommer til skolen og deltar i skolens felleskap er viktig når det gjelder skolens formål. Det er vanskelig å komme til bunns i hva vegringen skyldes, og selve identifiseringen er avgjørende for at elevene skal bli forstått og for at skolen skal kunne gjøre noe for elevene. Mye fravær kan ha faglige og sosiale konsekvenser for elevene, og det blir derfor viktig å håndtere skolevegring for å sikre at alle barn har lik mulighet til å være en aktiv deltaker i egen utdanning. I tillegg til at forskning peker på tendenser til at foreldre og elever plasserer grunnen til skolevegring i skolens egne praksiser, så vil også pedagogisk teori som vektlegger miljøets rolle i å forme barns læring og utvikling også
være en grunn til å rette blikket mot skolens praksiser. Det er blant annet dette som er utgangspunktet for oppgavens problemstilling: Hva kan skolen gjøre for å ikke skape elever som vegrer seg for å gå på skolen? Med å skape tenker jeg det som NordinHultman mener med å lage pedagogiske miljøer som oppmuntrer elevene til å delta aktivt i egen læringsprosess.
Studien har som mål å undersøke hvordan lærere mener de kan endre praksiser i skolen for å få elevene til å ønske å komme til skolen. Lærernes identifiserte skolefaktorer knyttes i oppgaven til Bronfenbrenners bioøkologiske modell, og jeg drøfter hvilke skolepraksiser som kan forandres for å hindre eller redusere skolevegring. Ved å bruke semistrukturerte intervjuer for å samle inn data fra et utvalg ungdomsskolelærere har jeg fått en forståelse av at lærere har erfaring med bestemte skolerelaterte faktorer som de mener kan bidra til skolevegring, inkludert sosiale og faglige vansker, det fysiske og psykiske miljøet på skolen, vanskelige overganger og problemer i relasjoner med lærere og medelever.
Ved å finne de underliggende grunnene til skolevegring, utforsker oppgaven hvordan lærere kan lage tiltak og tilrettelegge for å møte elevenes behov og sikre full deltakelse og engasjement i utdanningen deres. I samtalene med lærerne under intervjuet retter lærerne i liten grad oppmerksomheten mot hvordan det kan være skolens praksiser som bidrar til at eleven vegret seg for å gå på skolen. Jeg opplevde at lærerne i større grad plasserte grunnen til skolevegring i eleven selv og at de i mindre grad var bevisst på at skolens praksiser kan forstås som å skape elevene, at den med andre ord bidrar til hvem de blir på skolen og hvordan det oppleves for dem å bli slik, og at elever kan unngå skolen for å slippe å bli den de blir på skolen. Samlet sett håper jeg med masteroppgaven å bidra til forståelse av skolevegring i sammenheng med at elevene blir
til i de sammenhengene som skolen skaper, og at hvem de opplever at de blir eller skolen gjør dem til, kan være det oppmerksomheten burde rettes mot når det gjelder hvorfor elever vegrer seg fra å gå på skolen. Jeg ønsker også at masteroppgaven skal bidra til å synliggjøre viktigheten av å endre skolens praksis for å forhindre skolevegring blant elever. | |
| dc.description.abstract | This master’s thesis utilizes a phenomenological perspective in order to examine secondary school students’ experiences with school-related factors, which could affect school refusal among students. School refusal is a highly debated subject, especially in newer publications and media discussions. The fact that students do not show up to school or contribute to the school community will have great repercussions regarding the school’s purpose. It can be challenging to identify the reasoning behind school refusal, even so the identification of the underlying reason could be detrimental to fully understand the students and for the school to be able to aid their students. High absenteeism can result in academic and social consequences for the students, which is why handling the issue will be important to ensure that all students have equal opportunity to be an active participant in their own education. Relevant studies show that parents and students tend to place the cause of school refusal within the school’s own practices. In addition, pedagogical theories that emphasizes the importance of the role of the environment in a child’s education and development, will also argue the need to look at the school’s own practices. Among other factors, these lay the base for the research’s thesis statement: What can schools do to avoid creating students who refuse to attend school? When using the word create, I am referring to Nordin-Hultman’s ideas of creating pedagogical environments that encourage students to be active participants in their own learning experiences.
The goal of this research is to examine how teachers believe they can change practices within the school, to get the students to want to come to school. The school-related factors the teachers identified will be connected to Bronfenbrenner’s bioecological model, and I will discuss which practices within the school can be changed to hinder or reduce school refusal. I have, by utilizing semi-structured interviews to collect data from secondary school teachers, gained the understanding that teachers have experience with concrete school-factors that they believe can contribute to school refusal. These factors include, social and academic troubles, the school’s physical and psychological environment, demanding transitions, and struggles with relations between teachers and fellow students.
By identifying the underlying causes of school refusal, this thesis will study how teachers can create measures, and facilitate in order to accommodate the student’s needs and ensure satisfactory participation and commitment regarding their education. In the conversations with the teachers during the interviews, the teachers paid little attention to how it could be the practices within the school that could contribute to the student’s refusal to go to school. I find that the teachers placed the reasoning for school refusal on factors regarding the students themselves, and that they were less aware of the school’s practices as a factor that contributes to crating the students. In other words, it contributes to who they are at school and how it feels for them to be this way, and because of this they can refuse to go to school to avoid who they become by being there. Collectively, I hope by writing this master’s thesis that I can contribute to the understanding of how the school as a factor, in connection with school refusal, contributes to the way students see themselves or how it changes them. By this understanding, I believe that this should be a focal point when examining why students
experience school refusal. With this master’s thesis, I wish to highlight the importance of changing the school’s practices as a way of preventing school refusal among students. | |
