En justering av idealet om «å jobbe med henda på ryggen» - En multimodal samtaleanalyse av hendenes kommunikative funksjonalitet i interaksjonen mellom sykehjemspasienter og flerspråklig ansatte

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan hendene brukes i kommunikasjon mellom sykehjemspasienter og ansatte med flerspråklig bakgrunn ut ifra et multimodalt samtaleanalytisk perspektiv. Gjennom dybdeanalyser av autentiske interaksjonsdata viser jeg at berøring, fysisk manipulasjon og imiterende gester organiseres og tolkes som interaksjonelt meningsfulle ressurser av både pleierne og pasientene. For det første viser analysen at hendene kan utnyttes affektivt ved å kompensere for misforståelser eller andre «sosialt belastende» hendelser som oppstår mens interaksjonen forløper. Videre er det tydelig at kroppsliggjorte håndbevegelser er viktig for gjennomføringen av ulike praktiske prosjekter pleierne og pasientene engasjerer seg i. Pleierne bruker hendene til å assistere pasientene ved å igangsette og fasilitere handlinger som imøtekommer, og ofte også forutser, pasientens behov.

I motsetning til studier som har framhevet at pleiepersonell har en tendens til overdreven forenkling i kommunikasjon med eldre, viser analysen at pleierne er varsomme med både imiterende gestikulering og fysisk inversjon. Gjennom analysen viser jeg at denne sensitiviteten må sees i sammenheng med at håndbevegelsene er en del av pleierens repertoar for å engasjere seg i den «andre siden av rekruttering». Selv om assistanse i utgangspunktet er noe positivt, bidrar pleiepersonellets forutsigelser av pasientens assistansebehov til at berøringene og gestene også har en sosialt kontrollerende slagside.

Denne studien føyer seg inn i samtaleanalytisk forskning som demonstrerer at andrespråksbrukere er løsningsorienterte sosiale agenter, på lik linje med morsmålsbrukere. Til tross for at alle de flerspråklige ansatte har en norsk med klare formelle avvik, ser ikke språket ut til å være noen stor begrensende faktor i den pasientnære delen av yrkesutøvelsen deres. Dette illustrerer at det ikke er slik at en kommunikativ ressurs er mer privilegert enn en annen i reell interaksjonell praksis. Sosiale handlinger realiseres ved hjelp av et samspill mellom ressursene deltakerne der og da oppfatter som mest relevante og nyttige, og kroppsliggjorte håndbevegelser ser i så måte ut til å være en viktig del av «verktøykassa» pleierne benytter for å sammen med pasientene gjennomføre forskjellige prosjekter.

This master's thesis investigates how hands are used in communication between nursing home patients and multilingual employees from a multimodal conversation analytical perspective. Through in-depth analysis of authentic interaction data, the study shows that touch, physical manipulation, and imitative gestures are organized and interpreted as interactionally meaningful resources by both caregivers and patients. Moreover, the findings signify that hands can be used effectively to compensate for misunderstandings or other "socially burdensome" events that occur during the interaction. Thus, it is apparent that embodied hand movements are important for the execution of various practical projects that caregivers and patients engage in. Caregivers can use their hands to assist patients by initiating and facilitating actions that meet, and often anticipate, the patient's needs.

Contrary to previous research which have found that nursing personnel have a tendency to overly simplify communication with the elderly, this analysis shows that caregivers are cautious with both imitative gestures and physical inversion. Through the analysis, I demonstrate that this sensitivity must be seen in connection with the fact that hand movements are part of the caregiver's repertoire for engaging in the "other side of recruitment." The caregivers' predictions of the patients' needs by touches and gestures constitute a socially controlling bias, despite consisting of a positive nature.

This study adds to conversation analytical research which focuses on how second language users are solution-oriented social agents, similar to native language users. All the multilingual staff found in this study all had clear formal deviation in their Norwegian language. Yet, this did not seem to significantly limit their patient-centered professional practice. Instead, social actions are realized through interaction between participant and caregiver. Here, the caregiver carefully selects embodied hand movements from their own repertoire to help them carry out specific tasks with the patients. This finding illustrates how there is no privileged communicative resource in real interactional practice.