"Jeg skulle gjerne ha utfordret elevene mer" Seks norsklærere om skjønnlitteraturens posisjon, verdi og formål i norskfaget

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan norsklærere i videregående forstår litteraturundervisningens nytte, funksjon og potensial i norskfaget. Studiens overordnede forskningsspørsmål har følgende ordlyd: Hvordan begrunner norsklærere i videregående skole litteraturundervisningen? I forlengelse av det overordnede forskningsspørsmålet undersøkes også norsklærernes holdninger til skjønnlitteraturens potensial for å utvikle kritisk lesekompetanse hos elevene. Formålet med prosjektet har vært å ta del i fagdebatten om skjønnlitteraturens posisjon i norskfaget, ved å ta utgangspunkt i norsklærernes egne opplevelser av og erfaringer med litteraturundervisning. Studiens datamateriale består av totalt seks intervjuer med norsklærere som alle jobber i videregående skole, fordelt på to ulike fylker. Det teoretiske rammeverket i avhandlingen er basert på ulike perspektiver på norsk- og lesedidaktikk, litteraturdidaktikk og kritisk lesing, samt tidligere forskning tilhørende de ulike feltene. Studien viser at lærerne fremdeles forstår litteraturundervisningen som sentral for kulturell forståelse, dannelse og empatiutvikling, men at premissene for å lese skjønnlitteratur i klasserommet har endret seg. To sentrale stikkord her er leseferdigheter og leseutholdenhet. Flere av lærerne peker av den grunn ut lesetrening som et sentralt mål med litteraturundervisningen, der elevene kan trene på å lese over lengre tid. Mens lærerne forstår gjenkjennelse, leselyst og perspektivskifte som sentralt ved skjønnlitterært arbeid, er kritisk lesing først og fremst forbundet med kildeføring, og er derfor i større grad knyttet til sakprosa.

This master’s thesis is a qualitative investigation of how Norwegian teachers in upper secondary schools understand the usefulness, function, and potential of literature teaching in the Norwegian subject. The study’s overall research question has the following wording: How do Norwegian teachers in upper secondary schools justify teaching literature? As an extension of the overall research question, Norwegian teachers’ attitudes toward fiction’s potential for developing critical reading skills in pupils are also investigated. The purpose of the project has been to take part in the subject debate about the position of fiction in the Norwegian subject, by taking as a starting point the Norwegian teachers’ own experiences of and experiences with literature teaching. The study’s data material consists of six interviews with Norwegian teachers whom all work in upper secondary schools, divided between two different counties. The theoretical framework in the thesis is based on different perspectives on Norwegian and reading didactics, literary didactics, and critical reading, as well as previous research belonging to various fields. The study shows that the teachers still understand literature teaching as central to cultural understanding, education, and the development of empathy, but that the premises for reading fiction in the classroom have changed. Two keywords here are reading skills and reading persistence. For this reason, several of the teachers point to reading training as a central goal of literature teaching, where students can practice reading over a longer period. While the teachers understand recognition, a desire to read, and a change of perspective as central to literary reading, critical reading is primarily connected with reference and is therefore to a greater extent connected to non-fiction.