Elevers forståelse i muntlig grammatikkundervisning

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan elever på 10. trinn viser grammatisk forståelse i utforskende samtaler om leddstillingsvariasjon. Problemstillingen åpner for at forståelse kan komme til uttrykk på forskjellige måter, og studien undersøker hvordan elevene formulerer denne forståelsen muntlig. Empirien har jeg samlet inn ved å ta lydopptak av elever som gjennomfører utforskende samtaler, og samtalene baserer seg på oppgaver jeg har konstruert.

Studiens hovedfunn viser at elevene formidler sin grammatiske forståelse både gjennom et hverdagsspråk og ved å bruke syntaktiske fagbegreper. I tillegg viser elevene forståelse gjennom å bygge videre på hverandres innspill, stille kritiske oppfølgingsspørsmål og å diskutere seg fram til setningers mening. Analysemodellen elevenes ytringer er plassert i, skiller mellom ytringer som viser forståelse og ikke, og om dette er gjort med bruk av grammatiske fagbegreper eller ikke. Hovedvekten av elevenes ytringer plasserer seg i kategoriene hvor de viser forståelse, og når man ser på samtalene som helhet, dannes et bredere bilde av elevenes grammatiske dybdekunnskap. Videre diskuteres det hvordan en muntlig grammatikk-undervisning tilrettelegger for at elevene får vise forståelse i langt større grad enn en skriftlig fagspråk- og målfokusert grammatikkundervisning gjør. Når det er elevenes forståelse som skal vurderes, blir også lærerrollen mer nyansert. Dermed kreves det en faglig trygg lærer som kan stille elevene relevante oppfølgingsspørsmål, og som kan anerkjenne forståelsen elevene viser.

Hva en setning er rent ontologisk, forholdet mellom subjekt og predikat og begreper som grammatikalitet og akseptabilitet er med på å danne det grammatikkteoretiske fundamentet i denne studien. Videre rettes søkelyset mot hva som kjennetegner norsk setningsstruktur og hvilken plass grammatikken har hatt i skolen historisk sett. Fra et metodisk perspektiv danner epistemologiske og ontologiske antakelser, syn på sannhet og hermeneutiske betraktninger studiens vitenskapsteoretiske fundament. Studien går også grundig gjennom hvordan jeg har gått fram før datainnsamlingen fant sted, datainnsamlingen i seg selv og hvordan datamaterialet har blitt behandlet.

The purpose of this master’s thesis is to investigate how pupils in the 10th grade show grammatical understanding in exploratory talk about syntactic variation. This thesis overall aim of study allows for understanding to be expressed in different ways, and this study examines how students formulate this understanding orally. I have collected the empirical data by recording students who carry out exploratory talks, and the conversations are based on tasks I have constructed.

The study’s main findings show that the students convey their grammatical understanding both through everyday language and by using syntactic terms. In addition, students show understand by building on each other’s input, asking critical follow-up questions, and debating the meaning of sentences. The analysis model the students’ utterances are placed in distinguishes between utterances that show understanding and those that do not, and whether this has been done with the use of syntactic terms or not. Most of the students’ utterances is placed in the categories where they show understanding, and when you look at the full conversations, a broader picture is formed of the students’ in-depth grammatical knowledge. Furthermore, it is discussed how an oral grammar lesson facilitates the students to show understanding to a far greater extent than a written technical term orientated, and goal-orientated grammar lesson does. When it is the students’ understanding that the teacher must assess, the teacher’s role become more nuanced. This requires a professionally confident teacher who can ask the students relevant follow-up questions, and who can recognize the understanding the students show.

What a sentence is from an ontological view, the relationship between subject and predicate, and concepts such as grammaticality and acceptability form the grammar-theoretical foundation in this study. Furthermore, the study focuses on what characterizes Norwegian sentence structure and what place grammar has had in Norwegian classrooms historically. From a methodological perspective, epistemological and ontological assumptions, views of truth and hermeneutic considerations form the study’s scientific theoretical foundation. The study also thoroughly reviews how I have proceeded before the empirical data collection took place, the data collection itself, and how the data material has been analyzed.