Israel-Palestina-konflikten i norske lærebøker

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker likheter og forskjeller i fremstillingen av Israel-Palestina-konflikten i et utvalg norske samfunnsfaglærebøker for ungdomstrinn mellom 1964 til 2022. Lærebokutvalget består av seks lærebøker, som er relevante for hver sin læreplanperiode. Oppgaven er en kvalitativ innholdsanalyse med en hermeneutisk orientering. Dette gjør at tolkning står sentralt i oppgaven. Analysen av lærebøkene blir gjort som en punktanalyse, hvor lærebøkene representerer hvert sitt punkt i studien. Det er ikke en analyse av endring av lærebøkene over tid, men likheter og forskjeller mellom lærebøkene fra de forskjellige læreplanperiodene. Oppgavens problemstilling er: «Forskjeller og likheter mellom fremstillingen av Israel-Palestina konflikten i et utvalg av norske samfunnsfaglærebøker for ungdomstrinnet i tidsperioden 1964 til 2022».

Med seks forskjellige lærebøker gitt ut over et relativt langt tidsspenn, er det mye som kan trekkes frem som relevante funn i forskjeller og likheter mellom lærebøkene. Følgende presenterer jeg noen av hovedfunnene i oppgaven. Jeg finner at jødisk lidelse dominerer som forklaring og legitimering av behovet for en egen stat i Palestina. På motsatt side skaper en manglende kontekstualisering av palestinernes situasjon og vilkår, en ubalansert fremstilling av tilknytning og «rett» til området. Flere av lærebokfremstillingene kan betraktes å speile meninger og oppfatninger i det norske storsamfunnet på aktuelle tidspunkter, og dette påvirker hvordan man forstår partene i konflikten. Dette kommer særlig til uttrykk i de tre eldste lærebøkene utgitt i 1964, 1974 og 1988. Internasjonal støtte og forsøk på konfliktløsning og konfliktreguleringsinitiativ blir lite omtalt i lærebøkene. Innblanding og interaksjon fra internasjonale aktører har hatt stor betydning for konflikten, men dette blir sjeldent belyst i lærebøkene. Fokuset er stort sett på de to partene, israelere og palestinere. Konfliktløsnings- og konfliktreguleringsinitiativ blir heller ikke fokusert på i noen stor grad i lærebøkene. Oslo-avtalene nevnes i korte trekk i de tre lærebøkene som det er relevant å omtale avtalene i. Dette er interessant når Norge var en sentral aktør i fredsprosessen. Dette kan ha sin forklaring i at avtalene både har blitt kritisert, og Norges rolle som nøytral tredjepart har blitt stilt spørsmål til. Det kommer heller ikke tydelig frem hva som er blitt gjort for å løse konflikten, og derfor ikke hvordan utsiktene er og har vært på ulike tidspunkt for å løse den nå 75 år lange konflikten.

This master's thesis examines similarities and differences in the presentation of the Israel-Palestine-conflict in a selection of Norwegian social studies textbooks for Norwegian secondary school between 1964 and 2022. The textbook selection consists of six textbooks, each of which is relevant for its own curriculum period. The assignment is a qualitative content analysis with a hermeneutic orientation. This means that interpretation is central in the analysis. The textbooks each represent a point in the study. Therefore, it is not an analysis of changes in the textbooks over time, but similarities and differences between the textbooks from the different curriculum periods. The problem that this thesis will try to answer is: "Differences and similarities between the presentation of the Israel-Palestine conflict in a selection of Norwegian social studies textbooks for junior high school in the period 1964 to 2022".

With six different textbooks published over a relatively long-time span, there is much that could have been highlighted as relevant findings between the textbooks. In the following, I will present some of the main findings of the thesis. I find that Jewish suffering dominates as an explanation and legitimization of a Jewish state in Palestine. On the other hand, a lack of contextualization of the Palestinians' situation and conditions creates an unbalanced representation of attachment and "rights" to the Palestine. Several of the textbooks can be considered to reflect opinions and perceptions in Norwegian society at the relevant time, and this affects how one understands the parties in the conflict. This is particularly evident in the three oldest textbooks published in 1964, 1974 and 1988. International support and attempts at conflict resolution and conflict regulation initiatives, are sparsely covered in the textbooks. Interference and interaction from international actors have had a major impact on the conflict, but this is rarely covered in the textbooks. The focus is mostly on the Israeli and Palestinian sides. Conflict resolution and conflict regulation initiatives receive little attention. The Oslo-peace-process is briefly mentioned in the three textbooks in which it is relevant to mention the process, which is interesting considering Norway´s central involvement. This may be explained by the fact that the agreements have been criticized, and Norway's role as an external arbitrator has been questioned. It is not clear what has been done to resolve the conflict in the textbooks, and therefore the prospects for resolving the 75-year-long conflict have been unclear.