"I hvert eneste klasserom må du regne med at det er noen. I hver eneste skole er det flere". En kvalitativ studie av læreres kompetanse og erfaringer med elever som er utsatt for omsorgssvikt i hjemmet.
Master thesis
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3900]
Abstract
Dette er en kvalitativ studie som tar for seg læreres kompetanse og erfaringer knyttet til elever som er utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Datamaterialet i denne oppgaven er innhentet fra intervju med fem ulike lærere som arbeider i norsk skole og innehar erfaring med elever som er eller har vært utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Studien har som formål å finne ut av hvilken kompetanse lærere selv mener de har om omsorgssvikt etter endt grunnutdanning og hvilke erfaringer de har med elever som er utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Et annet formål er å belyse viktigheten av at pedagoger innehar kompetanse til å møte og ivareta elever som er utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Samtidig håper jeg at oppgaven kan være med å belyse nødvendigheten av et kompetanseløft i lærerprofesjonen ved at det tillegges mer tid i utdanningen til dette temaet.
Med utgangspunkt i studiens formål, er problemstillingen: «Hvilken kompetanse har lærere til å møte elever som er utsatt for omsorgssvikt i hjemmet, og hvordan bruker læreren denne kompetansen i møte med elevene i skolehverdagen?». Resultatene viser at lærerne rapporterer om lav til ingen kompetanse om omsorgssvikt etter endt grunnutdanning. Likevel tyder resultatene på at lærerne bruker sin kompetanse om lærer-elev-relasjon og tilpasset opplæring til å se tegn eller få opplysninger gjennom dialog om en elev blir utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Det er likevel usikkert om kompetanse om tilpasset opplæring og lærer-elev-relasjon kan gjøre opp for manglende kompetanse om omsorgssvikt. Resultatene viser at tilpasset opplæring og en god relasjon mellom lærer og elev, er viktige faktorer i arbeidet med å ivareta elevenes faglige- og sosiale utbytte i skolen. Resultatene viser videre at tegn som kan gi mistanke om omsorgssvikt er blant annet dårlig hygiene, avvikende atferd, mangel på matpakke og klær, blåmerker og isolering. I tillegg viser resultatene at det kan være enklere å oppdage tegn hos elever som kan knyttes til fysiske overgrep og vanskjøtsel, enn til psykiske- og seksuelle overgrep. Det er likevel usikkert om mer fokus på omsorgssvikt i utdanningsløpet ville gjort det enklere å oppdage tegn på de to sistnevnte formene for omsorgssvikt. Resultatene viser at lærerne gjennom sin fartstid i yrket har opparbeidet seg mer kunnskap og kompetanse om temaet ved eget intitativ til kurs og gjennom sine erfaringer. Det kan ikke generaliseres til å gjelde alle lærere i Norge, så skoler bør derfor legge til rette for kompetanseheving på området. This qualitative study examines the teachers' competence and experience related to pupils who have been exposed to neglectful households. The data collected in this thesis has been drawn from five interviews with teachers of varied backgrounds who all work within the Norwegian school system. All five teachers have previous experiences with pupils who come from neglected homes. The aim of this study is to comprehend the knowledge the teachers state to have regarding neglect after basic education. This study furthermore acknowledges the teachers past experiences with pupils who have been exposed to neglectful households. Another objective with this research is to highlight the importance of comprehension for teachers who work with children who are exposed to neglect at home. Additionally, I hope this research can help shed light and educate on the necessity of the competence enhancement in the teaching profession by adding more time to this topic in education.
Based on the purpose of the study, the research question is: "What competence and skills do teachers have to support pupils who are exposed to neglect at home, and how do teachers utilize these skills in their everyday school interactions with the pupils?" The results indicate that teachers report low to no expertise in dealing with neglect after completing their basic education. However, the results suggest that the teachers use their competence in teacher-pupil relationships and adapted teaching to identify signs or obtain information through dialogue if a pupil is experiencing neglect at home. Nevertheless, it remains uncertain whether competence in adapted teaching and teacher-pupil relationships can compensate for the lack of competence in dealing with neglect. The findings indicate that adapted teaching and a positive teacher-pupil relationship are important factors in the work with pupils’ academic and social benefits in school. Furthermore, the results demonstrate that indicators suggesting possible neglect include poor personal hygiene, deviant behavior, lack of packed lunches and appropriate clothing, physical injuries, and social isolation. Moreover, the results suggest that it may be easier to detect signs in pupils who can be linked to physical abuse and neglect, rather than psychological and sexual abuse. However, it remains uncertain whether placing more emphasis on neglect during basic education would enhance the ability to detect signs of the latter two forms of neglect. The findings reveal that teachers, over time in their profession, have acquired more knowledge and competence on the subject through personal initiatives such as attending courses and from their experiences. It should be noted that these findings cannot be generalized to all teachers in Norway, necessitating the need for schools to facilitate skill development in this area.