Digitaliseringen av Norges dokumentarv - Utfordringer og muligheter

Abstract

Oppgaven tar for seg utfordringer og muligheter knyttet til digitaliseringen av Norges dokumentarv. Problemstillingene for oppgaven er hvilke utfordringer og muligheter gir digitaliseringen for bevaring av Norges dokumentarv? og hvorfor ansees dokumentene i Norges dokumentarv å ha særlig stor verdi? Oppgaven tar utgangspunkt i Norges dokumentarv fordi disse skal være de viktigste dokumentene vi har og beskrives som uerstattelige. Formålet med oppgaven er å gi et nærmere innblikk i hva digitalisering av vår dokumentarv gir oss og eventuelt hva vi mister, og hvorfor disse dokumentene blir sett på som uerstattelige for vår kollektive hukommelse.

Teorigrunnlaget for oppgaven er Terry Cooks teori om arkivparadigmer, teori knyttet til bevaringsvurdering, teori knyttet til digital bevaring og teori knyttet til stillhet i arkivene. Det blir i denne oppgaven benyttet kvalitativ metode i form av dokumentstudier. Utfordringene som har blitt identifisert har blitt sortert innenfor kategoriene teknologiske, etiske og økonomiske utfordringer. Mulighetene har blitt sortert innenfor kategoriene samfunnsgevinst, kulturgevinst og økonomisk gevinst. Fire av samlingene fra Norges dokumentarv har blitt undersøkt for hvor tilgjengelige de er, og hvorvidt de er formidlet. I tillegg har det blitt gjort en vurdering av hvorfor akkurat disse samlingene er en del av Norges dokumentarv.

Oppgaven viser at den raske teknologiske utviklingen vi ser i dag bringer med seg både utfordringer og muligheter. Denne utviklingen gir oss utfordringer som teknologisk foreldelse, mangel på teknisk kompetanse, risiko for manipulering og misbruk av dokumenter, og tap av materialitet med mer. På en annen side gir den nye muligheter for blant annet forskning og læring, muligheter for å rette opp i stillhet i arkivene og muligheter for å forhindre tap, skade og tyveri av dokumenter. Oppgaven viser også at dokumentene i Norges dokumentarv ansees å ha særlig stor verdi på bakgrunn av deres nasjonale betydning som blir bekreftet gjennom en rekke kriterier. Man kan også se på dette i lys av arkivparadigmer. Dette sier noe om hva man har vært opptatt av å ta vare på opp igjennom årene. De ulike paradigmene gir ulike verdier til dokumentene, noe som gjør at alle samlingene har verdi, men på vidt forskjellige måter.

This thesis deals with challenges and opportunities related to the digitization of Norway's documentary heritage. The research questions for the thesis are what challenges and opportunities does digitization bring on for the preservation of Norway's documentary heritage? and why are the documents in Norway's documentary heritage considered to be of particularly high value? The thesis is based on Norway's documentary heritage because these are supposed to be the most important documents we have and are described as irreplaceable. The purpose of the thesis is to give closer insight into what the digitization of our documentary heritage gives us and what we might lose, and why these documents are seen as irreplaceable for our collective memory.

The theoretical basis for the thesis is Terry Cook's theory of archival paradigms, theory related to appraisal, theory related to digital preservation and theory related to archival silences. In this thesis, qualitative methodology is used in the form of document studies. The challenges that have been identified have been sorted within the categories of technological, ethical and economical challenges. The opportunities have been sorted within the categories social benefit, cultural benefit and economic benefit. Four of the collections from Norway's documentary heritage have been examined to see how accessible they are, and whether they have been disseminated. In addition, an assessment has been made of why exactly these collections are part of Norway's documentary heritage.

The thesis shows that the rapid technological development we see today brings both challenges and opportunities. This development presents us with challenges such as technological obsolescence, lack of technical expertise, risk of manipulation and abuse of documents, and loss of materiality and more. On the other hand, it provides new opportunities for, among other things, research and learning, opportunities to rectify silences in the archives and opportunities to prevent loss, damage and theft of documents. The thesis also shows that the documents in Norway's documentary heritage are considered to have particularly great value on the basis of their national importance, which is confirmed through a number of criteria. One can also look at this in light of archival paradigms. This says something about what people have been concerned with taking care of over the years. The different paradigms give different values to the documents, which means that all the collections have value, but in very different ways.