Hvordan opplever unge slagrammede hverdagen etter den aktive rehabiliteringsprosessen?

Abstract

Bakgrunn: I Norge opplever årlig rundt 12 000 mennesker hjerneslag. Av disse tilhører omtrent 20% av de berørte personene en aldersgruppe under 65 år. Hjerneslag utgjør den tredje mest hyppige dødsårsaken i landet og er den primære årsaken til funksjonshemming. Til tross for rehabilitering vil omtrent en tredjedel av dem som rammes, oppleve varig funksjonshemming. Dette har spesielt store konsekvenser for de unge slagpasientene på grunn av de livsfasene de befinner seg i, og det medfører betydelige utfordringer i deres daglige liv.

Hensikt: Undersøke hvordan unge slagrammede opplever hverdagen etter den aktive rehabiliteringsprosessen

Metode: Systematisk litteraturstudie med syv kvalitative forskningsartikler

Resultat: De unge slagrammede opplever fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle utfall som følge av slaget. Disse fire dimensjonene har innvirkning på hverandre.

Konklusjon: Manglende mestring i hverdagen og betydelige utfordringer medfører at unge slagpasienter opplever endrede roller i livet. På grunn av de omfattende påkjenningene og utfordringene er de ikke i stand til å tilpasse seg selvstendig. Sykepleieren har en avgjørende rolle i å undervise, veilede pasienten og samarbeide med andre helsepersonell for å bidra til å tilrettelegge hverdagen.

Background: In Norway, approximately 12,000 people experience a stroke annually. Of these, around 20% of the affected individuals belong to an age group under 65 years. Stroke ranks as the third most common cause of death in the country and is the leading cause of disability. Even with rehabilitation, approximately one-third of those affected will experience lasting disabilities. This has particularly significant consequences for young stroke patients due to the life stages they are in, resulting in significant challenges in their daily lives.

Purpose: To investigate how young stroke survivors experience their everyday lives after the active rehabilitation process.

Method: A systematic literature review comprising seven qualitative research articles.

Results: Young stroke survivors experience physical, psychological, social, and existential outcomes as a result of the stroke. These four dimensions have an impact on each other.

Conclusion: Insufficient coping in daily life and significant challenges lead to young stroke patients experiencing altered roles in life. Due to the extensive burdens and challenges, they are unable to adapt independently. The nurse plays a crucial role in educating, guiding the patient, and collaborating with other healthcare professionals to facilitate everyday life.