Lek deg til kunnskap i matematikk

Abstract

I tillegg til å undersøke integreringen av Minecraft i matematikkundervisningen på trinnene 5. - 10., har denne kvalitative oppgaven som formål å utforske og identifisere hvilke hensyn matematikklærere tar i planleggings- og gjennomføringsprosessen av undervisningen. Ved å belyse flere kunnskapsaspekter i oppgaven, vil jeg kunne gi en grundig beskrivelse av de vurderingene og overveielsene lærerne tar når de bruker Minecraft som et pedagogisk verktøy i undervisningen. Gjennom dette håper jeg å bidra til økt kunnskap om lærernes praksis og deres tilnærming til integrering av det digitale spillet Minecraft i matematikkundervisningen.

Oppgaven er basert på semi-strukturerte intervjuer med tre informanter, og datamaterialet vil bli analysert og presentert tematisk. For å få en dypere forståelse av lærernes perspektiver og praksis, tar jeg i bruk det konseptuelle rammeverket TPCK (Technological Pedagogical Content Knowledge) utviklet av Mishra & Koehler (2006). Dette rammeverket består av flere komponenter og delkomponenter som hjelper til med å strukturere og analysere lærernes kunnskap og handlinger i forbindelse med undervisningen. Gjennom analysen av intervjuene, sammen med TPCK-rammeverket og relevant teori, søker jeg å besvare problemstillingen om hvilke hensyn matematikklærere på 5. - 10. trinn tar når de integrerer Minecraft i undervisningen. Ved å identifisere og beskrive disse hensynene kan oppgaven bidra til å gi innsikt i beste praksis og mulige utfordringer knyttet til integreringen av Minecraft i matematikkundervisningen.

Sentrale funn i oppgaven viser at lærerne tar flere viktige hensyn når de integrerer Minecraft i undervisningen. Blant disse hensynene er det også identifisert noen utfordringer, spesielt knyttet til tekniske problemer som oppstår for enkelte lærere. Samtidig viser det seg at lærerne har god kjennskap til de ulike funksjonene som finnes i Minecraft, og integreringen skjer på en god pedagogisk måte. Dette indikerer at lærerne er bevisste på å utnytte spillbasert læring som en effektiv ressurs i matematikkundervisningen.

In addition to examining the integration of Minecraft in mathematics education for grades 5 to 10, this qualitative study aims to explore and identify the considerations taken by mathematics teachers during the planning and implementation process of teaching. By shedding light on various aspects of knowledge in the study, I aim to provide a thorough description of the assessments and considerations teachers make when using Minecraft as an educational tool in their instruction. Through this, I hope to contribute to an increased understanding of teachers practices and approaches to integrating the digital game Minecraft into mathematics education.

The study is based on semi-structured interviews with three participants, and the data will be analyzed and presented thematically. To gain a deeper understanding of teachers perspectives and practices, I employ the conceptual framework TPCK (Technological Pedagogical Content Knowledge) developed by Mishra & Koehler (2006). This framework consists of multiple components and subcomponents that help structure and analyze teachers knowledge and actions in relation to instruction. By analyzing the interviews in conjunction with the TPCK framework and relevant theory, I seek to address the research question of the considerations taken by mathematics teachers in grades 5 - 10 when integrating Minecraft in their teaching. By identifying and describing these considerations, the study aims to provide insights into best practices and potential challenges associated with the integration of Minecraft in mathematics education.

Key findings of the study demonstrate that teachers take several important considerations into account when integrating Minecraft in their instruction. Among these considerations, some challenges have been identified, particularly relating to technical issues experienced by certain teachers. At the same time, it is evident that teachers possess a good understanding of the various features available in Minecraft, and the integration occurs in a pedagogically sound manner. This indicates that teachers are mindful of leveraging game-based learning as an effective resource in mathematics education.