Faktorer som fremmer og hemmer tverrfaglig undervisning - et utviklingsprosjekt i samarbeid med Cissi Klein videregående skole

Abstract

I denne masteroppgaven rettes blikket mot faktorer som fremmer og hemmer tverrfaglig undervisning. Oppgaven representerer et utviklingsprosjekt i samarbeid med den nylig etablerte videregående skolen Cissi Klein, som har hatt hensikt i å analysere hvordan skolen arbeider tverrfaglig og å drøfte hvilke muligheter skolen har for å videreutvikle sin tverrfaglige praksis. Oppgaven baserer seg på tre forskningsspørsmål, der det undersøkes hvilke systemiske faktorer som fremmer og hemmer tverrfaglig undervisning, hvordan lærere og elever beskriver organiseringen og utbyttet av et tverrfaglig prosjekt, samt hvordan tverrfaglig undervisning kan fremme dybdelæring i biologi. Funnene oppgaven presenterer gir Cissi Klein en mulighet til å til å drive ekspansiv læring for å utvikle sin tverrfaglige praksis.

Tre intervjuer utgjør datamaterialet som forskningen baserer seg på. To av skolens ledere, to lærere fra biologi og kroppsøving og 5 elever fra en biologiklasse, ble intervjuet der de overgripende temaene var tverrfaglig undervisning, dybdelæring, et tverrfaglig prosjekt og en tverrfaglig oppgave mellom biologi og kroppsøving. Kulturhistorisk aktivitetsteori (KHAT) blir brukt som teoretisk rammeverk for å belyse to forskningsspørsmål, der relevante funn fra datamaterialet presenteres med utgangspunkt i prinsipper fra KHAT og gjennom aktivitetssystemer. Spenninger i ledelsens, lærernes og elevenes aktivitetssystemer identifiseres med videre drøfting av hvordan de kan løses.. Teori om dybdelæring og tverrfaglighet anvendes for å belyse samtlige forskningsspørsmål, spesielt for hvordan tverrfaglig undervisning mellom biologi og kroppsøving kan fremme dybdelæring om fysiologi, helse og trening.

Arbeidet viser til at systemiske faktorer både fremmer og hemmer skolens muligheter til å drive tverrfaglig undervisning. Ledelsen gjør aktive handlinger for å fremme lærernes muligheter til å jobbe tverrfaglig, men både lederne og lærerne opplever at ytre faktorer de selv ikke rår over hemmer deres muligheter til å arbeide tverrfaglig. Spesielt identifiseres læreplanen og eksamen som systemisk hemmende faktorer.

Lærernes og elevenes beskrivelser av et tverrfaglig prosjekt viser til at lærerne og elevene har ulike syn på hva hensikten bak tverrfaglig undervisning kan være. Elevene var opptatte av at arbeidet de gjorde under det tverrfaglige prosjektet burde gitt uttelling på karakterer og stått i sammenheng med annen undervisning. Lærerne var opptatte av hvordan det tverrfaglige prosjektet kunne gi elevene et godt læringsutbytte, og en virkelighetsnær opplæring som lot de utvikle mellommenneskelige ferdigheter og resiliens. I oppgaven drøftes det hvordan det tverrfaglige prosjektet kunne blitt omorganisert for å ha løst utfordringene både elevene og lærerne møtte på.

Elevenes beskrivelser av en tverrfaglig oppgave mellom biologi og kroppsøving knyttes opp mot teori om dybdelæring og tverrfaglighet, for å tydeliggjøre hvordan oppgaven kunne blitt tilpasset for å fremme dybdelæring om fysiologi, helse og trening. For at en tverrfaglig oppgave skal kunne fremme dybdelæring burde den tilpasses slik at den utfordrer elevene til å måtte bruke kunnskap fra de aktuelle fagene for å løse et problem fra en ukjent sammenheng. Oppgaven burde også tilrettelegge for at elevene kan få arbeide med de relevante temaene de finner mest interessante over en lenger periode. Det presenteres ytterligere forslag til hvordan den tverrfaglige oppgaven kunne blitt omformulert for å ta hensyn til forhold til tilrettelegger for at dybdelæring kan oppstå.

This master's thesis directs its focus towards factors that promote and inhibit interdisciplinary teaching. The thesis represents a developmental project in collaboration with the recently established upper secondary school Cissi Klein, that aims to analyze the school’s interdisciplinary practices and to discuss which opportunities the school has to develop their interdisciplinary practices. The thesis bases itself on three research questions, where systemic factors that promote and inhibit interdisciplinary teaching are being investigated, how teachers and students describe the organization and the results of an interdisciplinary project, and how interdisciplinary teaching can promote deep learning in biology. The findings presented in the thesis give Cissi Klein an opportunity to carry out expansive learning to develop their interdisciplinary practices.

The research is based on a data material consisting of three interviews. Two of the school's leaders, two teachers from biology and physical education and five students from a biology class, were interviewed where the main topics of discussion were interdisciplinary teaching, deep learning, an interdisciplinary project and an interdisciplinary task between biology and physical education. Cultural historical activity theory (CHAT) is used as a theoretical framework to shed light on two research questions, where relevant findings are presented based on principles from CHAT and through activity systems. Contradictions in the leaders’, teachers' and pupils' activity systems are being identified with further discussion of how the contradictions can be resolved. Theory about deep learning and interdisciplinarity are used to shed light on all research question, especially on how interdisciplinary teaching between biology and physical education can promote deep learning about physiology, health and exercise.

The thesis shows that systemic factors both promote and inhibit the school's opportunities to carry out interdisciplinary teaching. The school leaders take actions to promote the teachers' opportunities to work interdisciplinary, but both the leaders and the teachers experience that external factors they can’t control themselves, inhibit their opportunities to work interdisciplinary. In particular, the thesis identifies exams, the school subjects’ curricula and the students' requirements for teaching hours, as systemic inhibiting factors.

The teachers' and students' descriptions of an interdisciplinary project, show that the teachers and students have different views on what the purpose of interdisciplinary teaching could be. The students wanted the work they did during the interdisciplinary project to be graded and linked to other educational settings. The teachers were concerned with how the interdisciplinary project could give the students thorough learning and a real-life education that could allow them to develop resilience and interpersonal skills. The thesis discusses how the interdisciplinary project could have been reorganized to solve the challenges that both the students and the teachers faced during the project.

The students' descriptions of an interdisciplinary task between biology and physical education are being linked to theory about deep learning and interdisciplinarity, to clarify how the interdisciplinary task could have been adapted to promote deep learning about physiology, health and exercise. For an interdisciplinary task to be able to promote in-depth learning, it should be organized so that it requires the students use knowledge from all the relevant subjects to be able to solve a problem that represents an unknown context. The task should also give the students opportunities to work with the relevant topics that they find most interesting, and give them time to work with their topics over a longer period. Further proposals are presented for how the task could have been reorganized to take account of conditions that are known to promote deep learning.