Svelgevansker og livskvalitet: En litteraturstudie om logopediske intervensjoner hos personer med ervervet dysfagi etter hjerneslag

Abstract

Bakgrunn: Dysfagi er en vanlig følge etter hjerneslag og kan føre til flere alvorlige konsekvenser som dehydrering, underernæring, infeksjon og i verstefall død. Dysfagi etter hjerneslag kan også føre til signifikant redusert sosial deltakelse og livskvalitet (QOL). Dysfagi er en av logopedens nisjer og det finnes flere logopediske intervensjoner som søker å kompensere for og rehabilitere dysfagi.

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvilke logopediske intervensjoner som kan bidra til å øke QOL hos personer med dysfagi.

Metode: Litteraturstudie som metode, med narrativ syntese ved analyse.

Resultat: Fem studier ble inkludert, og de tar for seg systematisk stemmetrening (n=1) og Nevromuskulær Elektro Stimulering (NMES) (n=4). QOL blir målt med Swallowing Quality of Life (SWAL-QOL) og Generic QOL Inventory (GQOLI-74). Det er sannsynligvis en kausativ korrelasjon mellom QOL og svelgefunksjon. Svelgefunksjon blir målt med blant annet Functional Oral Intake Scale (FOIS) og Water Swallow Test (WST). Kontrollgruppene i studiene mottar tradisjonell logopedisk intervensjon (TDT), men det er stor diskrepans i hva TDT utgjør i de inkluderte studiene.

Konklusjon: Man ser økende QOL i alle grupper, men størst økning i QOL ser man hos gruppene som mottok et bredt utvalg TDT-intervensjoner og de som mottok adjunkt intervensjon som stemmetrening og NMES. TDT er trolig adekvat for mange personer med dysfagi om intervensjonene er tilpasset og varierte nok. Det er holdepunkter for å praktisere stemmetrening for dysfagi etter hjerneslag, men dette krever mer forskning. NMES er en intervensjon hvor mange studier viser lovende resultater.

I fremtidig forskning bør det være enighet om hva en kontrollgruppes TDT-intervensjoner skal bestå av. En bør bruke like måleinstrumenter og skåreskalaer som gjør det mulig å sammenligne resultater i større litteraturgjennomganger. Fremtidig forskning bør også inkludere større populasjoner og følge dem over lengre tid.

Keywords: Dysphagia, Deglutition Disorders, Stroke, Speech Language Therapy (SLT), Quality of Life (QOL), SWAL-QOL, Swallowing Function, FOIS, Traditional Dysphagia Treatment (TDT), NMES, Voice training,

Title: Swallowing difficulties and Quality of Life: A literature review on Speech-Language Therapists (SLT) Interventions for People with Post-Stroke Dysphagia. Background: Dysphagia is a common consequence of a stroke and can lead to several serious consequences such as dehydration, malnutrition, infection and, in the worst case, death. Post-stroke dysphagia (PSD) can lead to significantly reduced social life and quality of life (QOL). Dysphagia is one of the niches of speech-language therapists and there are several logopedic interventions that seek to compensate and rehabilitate dysphagia.

Aim: The aim of this study is to identify SLT interventions that may contribute to increasing QOL in people with PSD.

Method: Literature review as a method, with narrative synthesis by analysis.

Results: Five studies were included, and they address systematic voice training (n=1) and Neuromuscular Electrostimulation (NMES) (n=4). QOL is measured using Swallowing Quality of Life (SWAL-QOL) and Generic QOL Inventory (GQOLI-74). There is probably a causative correlation between QOL and swallowing function. Swallow function is measured using the Functional Oral Intake Scale (FOIS) and the Water Swallow Test (WST), among others. The control groups in the studies receive traditional dysphagia intervention (TDT), but there is considerable discrepancy in what TDT constitutes in the included studies.

Conclusion: All groups show increasing QOL, but the greatest increase in QOL is seen in the groups that received a wide range of TDT interventions and those who received adjunct interventions such as voice training and NMES. TDT is probably adequate for many people with PSD if the interventions are adapted and varied. There is evidence to practice voice training for PSD, but this requires more research. NMES is an intervention where many studies show promising results.

In future research, there should be agreement on what a control group's TDT interventions should consist of. Identical measuring instruments and scoring scales should be used, which make it possible to compare results in larger literature reviews. Future research should also include larger populations and follow them over a longer period of time.

Keywords: Dysphagia, Deglutition Disorders, Stroke, Speech Language Therapy (SLT), Quality of Life (QOL), SWAL-QOL, Swallowing Function, FOIS, Traditional Dysphagia Treatment (TDT), NMES, Voice training,