Veiledning av elevers arbeid med undersøkende og utforskende oppgaver i matematikk

Abstract

Hensikten med denne studien er å se på hvordan tre lærere veileder elever når de arbeider med undersøkende og utforskende oppgaver i matematikk.

Datamaterialet i denne studien er hentet fra to barneskoler i Norge. Min studie er en del av forskningsprosjektet ved Instituttet for lærerutdanningen ved NTNU som fokuserer på faglig literacy. Dette forskningsprosjektet ønsker å sette søkelys på samspillet mellom IBL (Inquiry-based learning) og matematik- og naturfaglig literacy. Skolene som mitt datamaterialet er hentet fra har vært en del av dette forskningsprosjektet siden 2016. Studien bygger på en kvalitativ studie der jeg gjennom en case-studie har sett på fire ulike undervisningstimer fra disse to prosjektskolene. Fokuset i disse undervisningstimene har vært på lærerens veiledning av elevene. Hver undervisningstime har blitt sett på som en del-case, og har blitt analysert hver for seg. Jeg har også sett på fellestrekk mellom del-casene. Analysen av datamaterialet tar utgangspunkt i rammeverket til Drageset (2014). Jeg har gjort noen justeringer på rammeverket for å få det til å passe med en IBL-kontekst og oppgavens problemstilling.

Funnene i studien indikere at oppgavens formulering i stor grad styrer hvilke veiledningsgrep lærerne benytter når de skal veilede elevene. For eksempel benyttes veiledningsgrepet Øke vanskelighetsgrad i to undervisningstimer, mens det ikke blir benyttet i de to andre timene. Et annet funn viser at læreren benytter seg av flest veiledningsgrep innenfor gruppen Utviklingshandlinger. Denne gruppen beskriver veiledningsgrep læreren benytter for å drive prosessen videre. Disse funnene kan tyde på at elevene trenger hjelp til å videre selv når de skal arbeide med selvstendig utforskning. Funnen i analysen indikerer også at klasseromskulturen i de individuelle klassene påvirker hvordan læreren velger å veilede elevene når de arbeider med undersøkende og utforskende arbeidsoppgaver.

The aim of this study is to see how three teachers guide students when working with investigative and exploratory tasks in mathematics.

The data in this study is collected from two primary schools in Norway. My study is part of a research project at the Department of Teacher Education at NTNU, which focuses on professional literacy. This research project wants to shine a spotlight on the interaction between IBL (Inquiry-based learning) and mathematics and science literacy. The schools from which my data material is taken have been part of this research project since 2016. The study is based on a qualitative study where, through a case study, I have looked at four different teaching lessons from these two project schools. The focus in these lessons has been on the teacher's guidance of the pupils. Each teaching lesson has been seen as a sub-case and has been analyzed separately. I have also looked at common features between the sub-cases. The analysis of the data is based on the framework of Drageset (2014). I have made some adjustments to the framework to make it fit with an IBL context and the task's problem.

The findings in the study indicate that the wording of the task largely controls which guidance measures the teachers use when they must guide the pupils. For example, the guidance concept Increase difficulty is used in two teaching lessons, while it is not used in the other two lessons. Another finding shows that the teacher makes use of the most guidance measures within the Development actions group. This group describes the guidance measures the teacher uses to drive the process forward. These findings may indicate that students need help to continue even when they are to work with independent exploration. The findings in the analysis also indicate that the classroom culture in the individual classes influences how the teacher chooses to guide the students when they work with investigative and exploratory tasks.