Tverrfaglig samarbeid mellom PPT og skole

Abstract

Målet med denne studien var å belyse problemstillingen «Hvilke opplevelser har lærere og PP-rådgivere i det tverrfaglige samarbeidet mellom skolen og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og hva er suksessfaktorer og fallhøyder i dette samarbeidet?». Det er benyttet utvalgt teori og forskning som sammen danner utgangspunktet for å diskutere og vurdere problemstillingen. For å styrke resultatet i denne masteroppgaven ble det benyttet to metoder for å samle inn data, både observasjon av samarbeidsmøter og intervju av informanter. Utvalget for studien består av to PP-rådgivere og to kontaktlærere som har erfaring med samarbeid på tvers av etatene, samt observasjon av tre ulike møter mellom etatene.

Opplevelsen lærere og PP-rådgivere i dette utvalget hadde om samarbeidet var mange, men noen av hovedpunktene kan oppsummeres med begrepene: møtestruktur, kommunikasjon, relasjonsbygging og maktbalanse. Fra lærerne sin side ble det skildret hvor viktig det er at møtene har en progressiv struktur og at innholdet i møtene bidrar i arbeidet med eleven det gjelder. PP-rådgiverne var enige, men vurderer samtidig det som viktig at partene sammen reflekterer om elevens situasjon selv om den ikke er akutt. Dette igjen gir PPT muligheten til å tidligere hjelpe eleven om situasjonen skulle forverre seg. Kontaktlærerne opplevde at kommunikasjonen fungerte greit, men at skolen ofte blir syndebukken og dermed blir i forsvarsmodus under møtene. PP-rådgiverne opplevde det som avgjørende å bruke tid til å møte lærerne og bygge trygge relasjoner for å bedre samarbeidet. Begge partene var enige i at det er viktig for et samarbeid å ha gode relasjoner, og at en variasjon mellom møter hvor etatene alene drøfter elevsaken og møter hvor foresatte til eleven deltar i diskusjonen gir bedre resultater. PP-rådgiverne beskrev en opplevelse av at maktbalansen mellom PPT og skolen er likeverdig, samtidig skildret lærerne en opplevelse av å være på bunnen av rangstigen.

Dermed ble suksessfaktorene og fallhøydene i dette samarbeidet blant annet hvorvidt partene klarer å til å reflektere og danne gode relasjoner til hverandre, hvordan partene kommuniserer informasjon til hverandre, hvordan uenigheter blir løst, at partene forstår hverandres roller og forstår hverandres totale arbeidssituasjon. Møtene må bli strukturert slik at begge partene opplever møtene som viktige i arbeidet med eleven. Det er også viktig å at partene viser fleksibilitet i samarbeidet. Til sist må det bli dannet et likeverdig samarbeid hvor etatene er gjensidig avhengig av hverandres kompetanse.

The aim with this study is to illustrate the issue «What experiences do teachers and counsellors have in the interdisciplinary collaboration between the school and the educational psychological service (PPT), and what are the upsides and downsides in this collaboration?». Selected theory and research have been used, which together form the starting point for discussing and assessing the problem. To strengthen the results of this masters’s thesis, two methods have been used to collect data, both observation of meeting where teachers and counsellors collaborate and interviews of the informants. The sample for this study consists of two counsellors (PPT) and two contact teachers who have experience with cooperation across agencies and observation of three different meetings between the agencies.

The teachers and counsellors chosen for this study described many different experiences about collaboration with each other. However, some of the main points can be summed up with the concepts: meeting structure, communication, relationship with each other and the balance of power. The teachers described how important it is that the meetings have a progressive structure and that the content of the meetings contributes to the work with the student in question. The counsellors agree, but at the same time consider it to be important that the parties together reflect on the student also when the situation is not acute. This in turn gives the PPT the opportunity to help the student earlier if the situation should need it. The teachers believes that the communication works well, but that the school often becomes the scapegoat and thus becomes more defensive during these meetings. The counsellors found it crucial to spend time meeting the teachers and building safe relationships to improve the cooperation. Both parties agree that it is important to the cooperation to have good relations, and that a variation between meetings where the agencies alone discuss the student case and meetings where parents or guardians of the student participate in the discussion gives better results. The counsellors describe a perception where the balance of power between the PPT and the school is equal, while the teachers describe a feeling of being at the bottom of the ladder.

Thus, are the upsides and downsides in this cooperation include whether the parties manage to reflect and create good relations with each other, how the parties communicate information, how arguments are solved, that the parties understand each other’s roles and total workload. The meetings need to be structured so that both parties experience the meeting as valuable. Both parties need to be flexible in the cooperation. In addition, the parties should form an equal cooperation where the agencies are mutually dependent on each other's expertise.