| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å finne kvaliteter ved fire lærere tilknyttet barne- og ungdomspsykiatrien sin pedagogiske praksis i møte med ungdomselever som opplever angst. For å avgrense en relativt bred problemstilling har det blitt utformet to forskningsspørsmål angående hvilke faktorer som har vært viktige for å støtte elevene, samt hvilke utfordringer lærerne har møtt.
Studien har en kvalitativ tilnærming og er forankret i et sosialkonstruktivistisk perspektiv på sosial virkelighet, sannhet og kunnskap, som innebærer at sosiale fenomener ikke er konstante (Ringdal, 2018, s.43). For å innhente datamateriale er det blitt brukt semistrukturerte forskningsintervju. Mitt utgangspunkt for å undersøke og forstå lærerens praksis er hermeneutisk, der jeg søker å forstå og tolke lærernes perspektiver og erfaringer på en dyptgående måte. Gjennom en dialogisk tilnærming mellom forforståelse og forståelse studerer jeg empiri og teori i sikte på kunnskap. Analysen er gjennomført i form av en stegvis-deduktiv induktiv metode med vektlegging av empirinær koding (Tjora, 2017, s.217). Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell brukes som et teoretisk rammeverk for å forstå lærernes tilpasning for den enkelte eleven fra et overordnet perspektiv. I tillegg blir Banduras teori om mestringsforventning brukt for å belyse lærernes pedagogiske tilrettelegging.
Lærerne i studien beskriver at de står overfor en mangfoldig elevgruppe med angstproblematikk, der mange elever har erfaringer i å ikke mestre skolehverdagen. I lys av Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell (1979) viser studien at lærerne vektlegger en responsiv praksis innenfor elevenes mikrosystem. Den responsive praksisen omfavner lærernes lydhørhet og evne til tilpasning for den enkelte eleven. Lærerne vektlegger særlig elevenes stemme, ressurser og styrker fremfor svakheter i undervisningen. Samtidig beskriver samtlige av lærerne at det kan være utfordrende å identifisere elevenes stemme og ressurser, da mange benytter seg av ulike unngåelsesstrategier for å minske muligheten for et nederlag. Innenfor elevens makrosystem drar lærerne nytte av fleksible rammer som legger til rette for en responsiv undervisning, samtidig som de forsøker å unngå privatisering av den enkelte lærers praksis. Innenfor elevens mesosystem beskriver lærerne hvordan et kvalitetspreget samarbeid med kollegaer, BUP og foreldre binder det hele sammen til en bedre og mer helhetlig tilrettelegging for elevene - som alle studiens lærere har noen gode erfaringer med.
Lærernes responsivitet og samarbeidsfokuserte tilnærming, innenfor et fleksibelt rammeverk, bidrar til et mestringsorientert læringsklima. Lærernes praksis kan videre føre til at elevene bygger en mestringsforventning for at de kan håndtere de situasjonene som bringer frem angsten - altså en form for mestringsmedisin (Antonovsky, 2012; Bandura, 1997). Sett i lys av eksosystemet er denne tematikken av betydning for livsmestring i skolen, særlig med tanke på samfunnets utvikling i form av økende sosialt press på ulike livsområder - som gjenspeiles i en stadig økning av selvrapporterte psykiske vansker på grunn av stress blant ungdommer (Eriksen et al., 2017, s. 7).
| |
| dc.description.abstract | The purpose of this study has been to identify qualities in the pedagogical practices of four teachers connected to child and adolescent psychiatry when working with students experiencing anxiety. To narrow down a broad research question, two specific research questions have been formulated regarding the factors that have been important in supporting the students and the challenges the teachers have encountered.
This study adopts a qualitative approach and is grounded in a social constructionist perspective on social reality, truth, and knowledge, which implies that social phenomena are not constant (Ringdal, 2018, p. 43). Semi-structures interviews have been used to gather data. My approach to investigating and understanding teachers’ practices is hermeneutic, where I seek to deeply understand and interpret the teachers’ perspectives and experiences. Through a dialogical approach between preunderstanding and understanding, I study empirical data and theory with the aim of gaining knowledge. The analysis is counted using a stepwise deductive-inductive method with an emphasis on empirical coding (Tjora, 2017, p. 217). Bronfenbrenner's ecological systems model is used as a theoretical framework to understand the teachers' adaptation for each individual student from a broader perspective. Additionally, Bandura's theory of self-efficacy is also employed to illuminate the teachers’ pedagogical facilitation.
The teachers in this study describe encountering many different students experiencing anxiety, and many of them bring with them experiences of not coping well with everyday school life. Considering Bronfenbrenners ecological systems model (1979), the study shows that the teachers emphasize responsive practices within the students' microsystem, where they particularly focus on utilizing the students' own voices, resources, and strengths in their teaching. However, all the teachers describe the challenge of identifying the students’ strengths, as many employ various avoidance strategies to minimize the possibility of failure. Within the students' macrosystem, the teachers benefit from flexible frameworks that facilitate such teaching while also attempting to avoid the privatization of individual teacher practices. Within the students' mesosystem, the teachers describe how quality collaboration with BUP and parents’ ties everything together for better and more holistic facilitation for the students, an aspect that all the stud´s participants have had positive experiences with.
The results of the teachers´responsiveness and collaborative approach within a flexible framework contributes to a mastery-oriented learning climate, which can further lead to the students developing a sense of self-efficacy in handling situations that trigger their anxiety - a form of mastery medicine (Antonovsky, 2012; Bandura, 1997). Considering the exosystem, this issue is significant for promoting life skills in school, particularly considering societal developments characterized by increasing social pressures in various areas of life, as reflected in the rising prevalence of self-reported mental difficulties among adolescents due to stress (Eriksen et al., 2017, p. 7) | |
