| dc.description.abstract | Denne studien undersøker 9.trinnselevers deltakelse og opplevelse i arbeid med sophism- og paradoxoppgaver relatert til sentralmål og statistiske diagrammer.
I studien har vi benyttet tilnærmingen mixed methods ved å ta lydopptak av elevenes gruppearbeid med sophism- og paradoxoppgaver, administrert spørreskjema blant elevene og intervjuet seks elever med ulik deltakelse i arbeidet med oppgavene. 13 elever arbeidet i grupper med fire sophism- og paradoxoppgaver, før de svarte på et individuelt spørreskjema designet for å undersøke deres opplevelse i arbeidet med oppgavene. Spørreskjemaet besto av 14 Likert-skala elementer og fire åpne spørsmål. I tillegg ble seks elever plukket ut til et mer utdypende intervju. Tilnærmingen vi brukte for å analysere datamaterialet var en induktiv innholdsanalyse. Vi tok også utgangspunkt i Sfards (2008) teori om kommognisjon for å tolke elevenes deltakelse i arbeidet samt tidligere forskning på kommognisjon som læringsteori, puslebasert læring som undervisningsmetode og undervisning og læring av statistikk.
Studiens resultat viser at noen elever i arbeidet med sophism- og paradoxoppgavene etterlignet de fiktive elevenes rutine og derfor hadde disse elevene en mer rituell deltakelse i diskursen. Samtidig indikerer studiens funn noen endringer i enkelte elevers deritualiseringsprosesser. Disse elevene bevegde seg derfor mot en mer utforskende deltakelse i arbeidet med sophism- og paradoxoppgavene. Dessuten indikerer studiens funn at elevene opplevde sophism- og paradoxoppgavene som underholdende, artige og utfordrende. I tillegg foreslår resultat fra studien at sophism- og paradoxoppgavene kan bidra med å utvikle elevenes forståelse av gyldige og ugyldige argument, og dermed fremme læring på metanivå. | |
| dc.description.abstract | This study examines 9th grade pupils' participation and experience in working with sophism and paradox tasks related to central tendency measures and statistical diagrams.
In the study, we used a mixed methods approach by recording pupils’ group work on the sophism and paradox tasks, administering questionnaire among pupils, and interviewing six of them with different performance on the tasks. Thirteen pupils worked in groups with four sophism and paradox tasks, before they answered an individually a questionnaire designed to explore their perceptions of engaging with these task types. The questionnaire consisted of 14 Likert-scale items and four open-ended questions. Furthermore, six pupils were selected for a more in-depth interview. The data was analyzed using an inductive content analysis approach. We also used Sfard's (2008) theory of commognition to interpret the pupils' participation in the tasks as well as previous research on commognition as learning theory, puzzle-based learning as a teaching method and learning and teaching of statistics.
The results of the study show that some pupils, when they engaged in sophism and paradox tasks, imitated the fictional students' routine, and therefore participated more ritually in the discourse. At the same time, the study's findings indicated some changes in pupils' deritualizationprocesses. These pupils were therefore moving towards a more exploratory participation when they engaged in sophism and paradox tasks. Furthermore, the findings indicate that the pupils experienced sophism and paradox tasks as entertaining, fun, and challenging. Moreover, the findings suggest that sophism and paradox tasks can contribute to developing students' understanding of valid and invalid arguments, and thus promote meta-level learning. | |
