Skolevegring og Skolebytte - Tre foreldres erfaringer med hvordan skolebyttet bidro til en positiv utvikling for barna deres

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er skolevegring og skolebyttet. Studien tar utgangpunkt i kvalitative forskningsintervjuer og løfter frem tre foreldres erfaringer med sitt barns skolevegring og skolebytte. Problemstillingen bærer preg av at den ble endret i tråd med funnene. Derfor undersøker jeg i denne masteroppgaven på hvilken måte skolebyttet har bidratt til en positiv utvikling for barn med skolevegring.

Tidligere forskning har vist at skolebytte både kan være en løsning, men også en årsak til skolevegring (Evdsten, 2007; Gabrielsen & Havik, 2022; Havik, 2018; Heyne et al., 2001; Ingul, 2005). Det er likevel mangel på ny forskning på denne sammenhengen og et av formålene med denne studien er derfor å kunne bidra med ny kunnskap og innsikt. I tillegg rapporteres det om økt skolefravær på grunn av skolevegring blant barn og unge (Statistisk sentralbyrå, 2011-2016 referert i Havik, 2018), og det ser ikke ut til å stagnere (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2021; Vedvik et al., 2023). Skolevegring påvirker derfor hverdagen til mange elever og deres foresatte, men gjør seg også gjeldende i skolens arbeid med inkludering og det sosiale miljøet i skolen. Lærere, skolens ledelse og andre praktikanter i skolen trenger derfor kunnskap for at deres pedagogiske praksis møter disse elevene og deres foreldre på best mulig måte.

Jeg har valgt å ta utgangpunkt i Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell (1979) for å undersøke problemstillingen. Derfor legger jeg vekt på en helhetlig og økologisk tilnærming til skolevegring, og hvordan barnets ulike miljøer sammen bidrar til en positiv utvikling. Med utgangspunkt i egen analyse og tolkning av datamaterialet basert på Braun og Clarke (2006) sin forståelse av tematisk analyse, fant jeg at barna til informantene byttet skole som resultat av uheldige rammefaktorer, dårlig tilrettelegging, utrygt sosialt miljø og/eller utrygg pedagogikk, og utfordrende skole-hjem-samarbeid. Det er behov for mer forskning på skolebytte som tiltak mot skolevegring, før man eventuelt kan konkludere med at det er en god løsning. Funnene mine kan imidlertid fortelle om hva som gjorde skolebyttet til en suksess for tre barn med skolevegring. Basert på foreldrenes erfaring med barnas nye skole, vil jeg derfor løfte frem følgende pedagogiske praksiser i møte med elever med skolevegring:

1. Det er behov for god individuell tilrettelegging og utnyttelse av de ressursene som er tilgjengelige på skolen. 2. Det er behov for å iverksette tiltak i samarbeid med eleven med skolevegring så de opplever autonomi og opplever å bli hørt. 3. Det er behov for å praktisere de tiltakene som innføres og at det ikke «bare blir med praten», og vurdere disse tiltakene underveis så ikke de virker mot sin hensikt. 4. Det er behov for å lytte til foreldrene og la de ha innflytelse på barnas skolegang. Foreldrene har kunnskaper som kan brukes for å støtte elevens læring, danning og utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017).

The topic of this master's thesis is school refusal and school change. The study is based on qualitative research interviews and highlights three parents' experiences with their child's school refusal and school change. The research question is characterized by the fact that it was changed in line with the findings. Therefore, in this master's thesis I investigate in what way the school change has contributed to a positive development for children with school refusal.

Previous research has shown that changing schools can be both a solution and a cause of school refusal (Evdsten, 2007; Gabrielsen & Havik, 2022; Havik, 2018; Heyne et al., 2001; Ingul, 2005). However, there is a lack of new research on this relationship and one of the purposes of this study is therefore to contribute new knowledge and insight. In addition, there are reports of increased school absence due to school refusal among children and adolescents (Statistics Norway, 2011-2016 cited in Havik, 2018), and it does not seem to be stagnating (Directorate for Children, Youth and Family Affairs, 2021; Vedvik et al., 2023). Therefore, school refusal affects the daily lives of many pupils and their parents, but also affects the school's work on inclusion and the social environment in the school. Teachers, school management and other school practitioners therefore need knowledge to ensure that their pedagogical practices meet these pupils and their parents in the best possible way.

I have chosen to use Bronfenbrenner's developmental ecological model (1979) as a starting point to investigate the issue. Therefore, I emphasize a holistic and ecological approach to school refusal, and how the child's different environments together contribute to a positive development. Based on my own analysis and interpretation of the data based on Braun and Clarke's (2006) understanding of thematic analysis, I found that the children of the informants changed schools as a result of unfavorable framework factors, poor organization, unsafe social environment and/or unsafe pedagogy, and challenging school-home cooperation. There is a need for more research on school switching as an intervention against school refusal before it can be concluded that it is a good solution. However, my findings can tell us what made school switching a success for three children with school refusal. Therefore, based on the parents' experience with their children's new school, I would like to highlight the following pedagogical practices in dealing with pupils with school refusal:

1. There is a need for good individual adaptation and utilization of the resources available in the school. 2. There is a need to implement measures in collaboration with the pupil with school refusal so that they experience autonomy and feel heard. 3. There is a need to practice the measures that are introduced and that it is not "just talk", and to evaluate these measures along the way so that they do not work against their purpose. 4. There is a need to listen to parents and allow them to influence their children's schooling. Parents have knowledge that can be used to support students' learning, education and development (Ministry of Education and Research, 2017).