Flerspråklighet i hjemmet og barnehagen: En kvalitativ intervjustudie med flerkulturelle foreldre
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3081809Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formål: Dette masteroppgaveprosjektet belyser sentrale temaer som flerspråklighet kan medføre i et samfunn som stadig blir mer flerkulturelt. Dette er av interesse for logopedisk virksomhet, fordi barn som lærer majoritetsspråket norsk hovedsakelig i barnehagen, og som har et annet morsmål eller familiespråk hjemme, er mer sårbare dersom språklæringsbetingelsene barnehagen tilbyr ikke er tilfredsstillende (Grøver, 2019). I barnehagens rammeplan (2017a) står det skrevet at personalet i barnehagen skal fremme flerspråklige barns morsmål og norsk-/samiskspråklige kompetanse. Informasjon om hvordan barnas foreldre kan styrke flerspråklige ferdigheter hjemme, er derimot ikke nødvendigvis tilgjengelig for alle. I dette prosjektet rettes derfor oppmerksomheten mot språklig praksis i hjemmet, og på hvilken måte flerkulturelle foreldre samarbeider med ulike institusjoner (barnehage, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barne- og familietjenesten (BFT) og helsestasjon) i å legge til rette for en god språklig utvikling for sine barn. Dette begrunnes med at barns språklige utvikling ikke kun er begrenset til arenaer der barna tilbringer en stor andel av dagen; den foregår også hjemme. Målet med oppgaven er derfor å kartlegge kunnskapsbehov. Ved å lytte til foreldrenes opplevelser er det mulig å identifisere områder der det er behov for mer informasjon, og eventuelt justere og tilpasse eksisterende tiltak.
Forskningsspørsmålene jeg stiller er følgende: Hvordan opplever flerkulturelle foreldre informasjonsgiving om hvordan de kan styrke sine barns flerspråklige ferdigheter? Og hva slags kunnskap har disse foreldrene om flerspråklig utvikling?
Metode: Forskningsspørsmålene er besvart med en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt semistrukturert livsverdensintervju. Utvalget består av tre flerkulturelle foreldre. To av foreldrene er født og oppvokst i Norge, mens en forelder er født og oppvokst i Thailand, og har flyttet til Norge i voksen alder. Det er benyttet tematisk analyse for å belyse dimensjoner ved deltakernes opplevelser, erfaringer og samarbeid mellom foreldrene og ansatte i institusjonene nevnt ovenfor.
Resultater: Resultatene fra analysen viser at foreldrene demonstrerer betydelig kunnskap om barns språkutvikling og språkstimulerende aktiviteter, som har en sentral plass i hverdagen. Imidlertid viser funnene at foreldrene får lite informasjon om hvordan de kan styrke barnas flerspråklige ferdigheter. Deltakerne uttrykker likevel at de opplever at foreldre med mindre kjennskap til miljøet og det norske språket, får informasjon om språkstimulerende aktiviteter i nærområdet fra ansatte i barnehagen. Resultatene indikerer dermed at foreldrene i denne studien anser denne informasjonen som unødvendig for deres egne behov.
Konklusjon: Funnene tyder på at det er behov for mer informasjon om flerspråklig utvikling. Begreper som ved første øyekast virker innlysende, slik som for eksempel morsmål, viser seg i denne oppgaven å være svært komplekst når begrepet brukes i forbindelse med språkutvikling. Behovet for informasjon gjelder ikke kun flerkulturelle foreldre, men også ansatte i arbeid med barn og unge som vokser opp med å måtte beherske flere språk i hverdagen. Oppgaven har derfor bidratt med å identifisere områder innenfor det logopediske fagfeltet der det er behov for ytterligere forskning. Purpose: This master's thesis project sheds light on themes relevant to multilingualism in a society that is becoming increasingly multicultural. This topic is relevant for speech and language therapists, because children who primarily learn Norwegian in kindergarten at the same time as having another mother tongue or family language at home, are more exposed to vulnerability if the language teaching conditions in the kindergarten are inadequate (Grøver, 2019). The kindergarten's framework plan (2017a) says that the staff in the kindergarten must promote multilingual children's mother tongue and Norwegian/Sami language competence. However, information on how parents can strengthen their children’s multilingual skills at home is not necessarily information available to everyone. This project focus on linguistic practice in the home and examines how multicultural parents collaborate with various institutions (kindergarten, educational psychological service, child-family service, and health center) in facilitating a good linguistic development for their children. This is justified by the fact that children's linguistic development is not only limited to arenas where children spend a large proportion of the day; it also takes place at home. Therefore, the aim of the project is to map knowledge needs. By listening to the parents' experiences, it is possible to identify areas where more information is needed, and possibly adjust and adapt existing measures.
The research questions posed are as follows: How do multicultural parents experience the information they receive about how they can strengthen their children's multilingual skills? Furthermore, what knowledge do these parents have about multilingual development?
Method: The research questions have been answered with a qualitative approach, more specifically a semi-structured life-world interview. The participants consist of three multicultural parents. Two of the parents were born and raised in Norway, whereas one parent was born and raised in Thailand and moved to Norway as an adult. Thematic analysis has been used to shed light on dimensions of the participants' experiences and cooperation between the parents and staff in the institutions, mentioned above.
Results: The analysis findings indicate that the parents demonstrate considerable knowledge about children's language development and language-stimulating activities, which hold a significant role in their daily routines. Nonetheless, the findings show that parents receive little information about how to strengthen their children's multilingual skills. However, the participants note based on their experience that parents with less knowledge of the environment and the Norwegian language receive information about language-stimulating activities in the local area from employees in kindergarten. The results indicate that the parents consider this information unnecessary for their needs.
Conclusion: The findings highlight the necessity for increased information and knowledge about multilingual development. Terms that may initially appear obvious, such as mother tongue, turn out to be very complex in this assignment within the context of language development. The need for information does not only apply to multicultural parents, but also to employees working with children and young people who navigate several languages in everyday life. This master’s thesis has therefore contributed to identifying areas within the speech and language therapy field where there is a need for further research.