Det var mange abstrakte avsnitt uten innhold En studie av Vg3-elever som leser, skriver, samtaler og lager podkast om den abstruse novellen "Jeg sover" av Tor Ulven

Abstract

Sammendrag Formålet med dette kvalitative masterprosjektet er å undersøke hvordan litterær kompetanse kommer til syne hos Vg3-elever i arbeid med en utfordrende, abstrus novelle i norskfaget. Studien legger til grunn et premiss om at elevene besitter en litterær kompetanse som de kan utvikle gjennom lesing, tenkeskriving og samtaler med andre. Det andre premisset studien legger til grunn er at abstruse tekster er en del av tekstmangfoldet de bør få tilgang til for å utvikle litterær kompetanse (Johansen, 2019). Undervisningsopplegget et inspirert av litteraturlaboratorium (Blau, 2003) og teksten som problem (Sønneland, 2018), hvor elevene skal lese den abstruse novellen «Jeg sover» (1994) av Tor Ulven. Elevene interagerer med novellen flere ganger der de imellom lesingene skriver tenkeskrivinger og samtaler med medelever om novellen. Opplegget munner ut i et sluttprodukt: en podkast der elevene får vist om de klarer å bruke kunnskapen fra et felt over til en annet (Utdanningsdirektoratet, 2020, dybdelæring). Prosjektets læringsaktiviteter kan gi elevene innsikt i hvordan de selv og andre interagerer med novellen og seg selv over et tidsrom på syv skoletimer. Studiens teoretiske rammeverk består av teori om abstruse tekster, litterær kompetanse og resepsjonsteori. Gjennom å analysere og fortolke hvordan elevene fyller novellens tomme rom (Iser, 1978), og hvordan de uttrykker litterær kompetanse (Blau, 2003), søker denne studien å forske på hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå i arbeid med utfordrende, abstruse skjønnlitterære tekster i litteraturundervisingen. Denne studien kan bidra til innsikt i bruk av utfordrende og lengre skjønnlitterære tekster i norskfaget, noe både styringsdokumenter og nyere forskning etterlyser. Resultatene i denne studien viser at elevene tar i bruk og kommuniserer uttrykk for tekstuell, intertekstuell og performativ kompetanse i arbeid med en lengre abstrus novelle. De tomme rommene blir fylt med forestillinger som endrer seg for hver gang elevene leser og samtaler om novellen, og tenkeskrivingene utfordrer elevene i å bli metakognitivt bevisste. (Blau, 2003). Fokuselevene viser stor variasjon i hvordan de klarer å uttrykke litterær kompetanse, og bekrefter behovet for flere litterære opplevelser, særlig med abstruse tekster med en problemorientert inngang (Johansen, 2019; Sønneland, 2018).

Abstract The purpose of this qualitative master's project is to investigate how pupils express literary competence when they in their last year of high school are working on a challenging, abstruse short story in the Norwegian subject. The study´s based on the premise that the pupils possess a literary competence, which they can develop through re-reading, thought writing and conversations with others. The second premise for the study is that abstruse texts are part of the diversity of texts the pupils should be given access to, in order to develop literary competence (Johansen, 2019). The teaching design is inspired by a literature laboratory (Blau, 2003) and the text as a problem (Sønneland, 2018), where the students will read the abstruse short story “Jeg sover” (1994) by Tor Ulven. The pupils interact with the short story several times, where between readings they write down their metacognitive thoughts, and have conversations with fellow pupils. These activities culminates in a final product: a podcast, where students show whether they are able to apply the knowledge from one field to another (Utdanningsdirektoratet, 2020, Dybdelæring). The project's learning activities can give students insight into how they and others interact with the short story and themselves over a period of seven school hours. The study's theoretical framework consists of the theory of abstruse texts, literary competence and reception theory. By analyzing and interpreting how students fill the short story's empty space (Iser, 1978), and how they express literary competence (Blau, 2003), this study seeks to research what opportunities and challenges can arise when working with challenging, abstruse fiction texts while teaching literature. This study can contribute to insight into the use of challenging and longer fiction texts in the Norwegian subject, something both governing documents and recent research call for. The results of this study show that the students use and communicate expressions of textual, intertextual and performative competence when working on a longer abstruse short story. The pupils fill the empty spaces with imaginations, which change each time the pupils read and talk about the short story, and the writing assignments challenge the pupils in metacognitive awareness (Blau, 2003). The focus students show great variation in how they manage to express literary competence, and confirms the need for more literary experiences, especially with abstruse texts with a problem-oriented introduction (Johansen, 2019; Sønneland, 2018).