| dc.description.abstract | Sammendrag
Skolevegring har blitt en del av dagens skoledebatt, da undersøkelser viser at andelen elever som utvikler skolevegring øker og at de blir yngre (Brochmann & Madsen, 2022; Kunnskapsdepartementet, 2021). Skolen er en arena som spiller en sentral rolle i alle barns hverdagsliv, og det er et mål at elevene har et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. Opplæringslovens § 9 A-2 (1998). Skolevegring er et sammensatt og komplekst fenomen. Imidlertid indikerer forskning at faktorer som kan påvirke om en elev utvikler skolevegring er nært forbundet med forhold i familien, skolen, vennerelasjoner og støttesystem (Havik, 2018). Hensikten med denne forskningsstudien har vært å se på om det eksisterer sammenhenger mellom noen gitte individ- og læringsmiljøfaktorer, sett opp mot skolevegring. Disse faktorene har blitt inndelt i risiko- og beskyttelsesfaktorer med bakgrunn i tidligere forskning og litteratur. Hovedproblemstillingen ble derfor som følger: I hvilken grad kan skolevegring forklares av gitte individ- og læringsmiljøfaktorer blant et utvalg av elever i Trondheimsskolen? Og for å besvare denne problemstillingen ble det utarbeidet fem forskningsspørsmål som favner innholdet i problemstillingen.
Utgangspunktet for denne studien er kvantitative data samlet inn i prosjektet, Det relasjonelle livet i Trondheimsskolen, som er et forskningsprosjekt i regi av Livet i Skolen (LiS) ved NTNU. Datamaterialet ble samlet inn vinteren 2022/2023, fra elever som representerer ulike ungdomsskoler i Trondheim kommune. Utvalget består av 1213 elever med en tilnærmet lik fordeling mellom jenter og gutter, med en svarprosent på 74,8. Det er gjennomført en rekke analyser som faktoranalyser, korrelasjonsanalyser, t-test, og hierarkiske lineære regresjoner. I tillegg er det gjort en analyse i forhold til elevenes svar på et åpent spørsmål vedrørende andre elevers fravær, som kan være mulige forklaringer på hvorfor noen elever utvikler skolevegring. Det er bevisst valgt å kjøre analyser for hele utvalget så vel som analyser fordelt på kjønn, nettopp for å kunne se sammenhenger og om det eksisterer kjønnsforskjeller knyttet til de ulike faktorene.
Resultatene fra studien indikerer at det kan være økt risiko for utvikling av skolevegring, dersom elevene opplever ensomhet og høyt skolestress. Imidlertid synes faktoren skolestress å ha størst forklaringskraft når det kommer til skolevegring, for jentene i utvalget. Til forskjell fra guttene hvor også risikofaktorer som ensomhet og sosialt press er viktig. Når det kommer til de individuelle beskyttelsesfaktorene synes selvvurdering av kompetanse å være betydningsfull for å forebygge mot utvikling av skolevegring. Ser vi på læringsmiljøfaktorene er det viktig med både støtte fra medelever og fra lærere. For jentene i utvalget synes støtte fra medelever å være den faktoren som sterkest beskytter mot utvikling av skolevegring, mens for guttene er det i tillegg viktig å oppleve god emosjonell støtte fra lærerne. Disse funnene indikerer noe vi allerede vet at det er viktig at elever opplever tilhørighet og trivsel, for at de skal oppleve mestring og kunne utvikle seg i skolen (Havik, 2018; Juvonen et al., 2012; Strand, 2022). Samtidig finnes det ikke en entydig konklusjon på hva som best beskytter mot eller gir størst risiko for utvikling av skolevegring, dog kan vi se noen tendenser. | |
| dc.description.abstract | Abstract
School refusal has become part of today's school debate, as surveys show that the proportion of pupils who develop school refusal is increasing and that they are getting younger (Brochmann & Madsen, 2022; Ministry of Education, Science and Technology, 2021). The school is an arena that plays a central role in all children's everyday lives, and it is a goal that students have a safe and good school environment that promotes health, well-being, and learning cf. Section 9 A-2 of the Education Act (1998). School refusal is a compound and complex phenomenon. However, research indicates that factors that can influence whether a student develops school refusal are closely linked to conditions in the family, school, friendships, and support system (Havik, 2018). The purpose of this research study has been to look at whether there are connections between some given individual factors and learning environment factors, compared to school refusal. These factors have been divided into risk factors and protective factors, based on previous research and literature. The main problem was therefore as follows: To what extent can school refusal be explained by given individual and learning environment factors among a selection of students in Trondheim School? And to answer this problem, five research questions were drawn up that could embrace the content of the problem.
The starting point for this study is quantitative data collected in the project, Relational life in Trondheim School, which is a research project under the auspices of Life in School (LiS) at NTNU. The data material was collected in the winter of 2022/2023 from students representing various secondary schools in Trondheim municipality. The sample consists of 1213 pupils with an almost equal distribution between girls and boys, with a response rate of 74.8. Several analyzes have been carried out such as factor analyses, correlation analyses, t-tests, and hierarchical linear regressions. In addition, an analysis has been made in relation to the pupils' answers to an open question regarding other pupils' absences, which may be possible explanations for why some pupils develop school refusal. It has been deliberately chosen to run analyzes for the entire sample as well as analyzes broken down by gender, precisely to be able to see connections and whether there are gender differences linked to the various factors.
The results from the study indicate that there may be an increased risk of developing school refusal if the pupils experience loneliness and school stress. However, the factor school stress seems to have the greatest explanatory power when it comes to school refusal, for the girls in the sample. In contrast to the boys, where risk factors such as loneliness and social pressure are also important. When it comes to the individual protective factors, self-assessment of competence seems to be important in preventing the development of school refusal. If we look at the learning environment factors, it is important to have both support from fellow students and from teachers. For the girls in the sample, support from fellow students seems to be the factor that protects the most against development of school refusal, while for the boys it is also important to experience good emotional support from the teachers. These findings indicate something we already know that it is important for students to experience belonging and well-being, for them to experience mastery and be able to develop in school (Havik, 2018; Juvonen et al., 2012; Strand, 2022). At the same time, there is no clear conclusion on what best protects against or gives the greatest risk of developing school refusal, although we can see some tendencies. | |