En kvantitativ studie av sammenhenger mellom målstruktur, mestring, skolestress og emosjonelle problemer.

Abstract

Nye undersøkelser viser klare økninger av psykiske helseplager blant barn og unge, og spesielt elever på videregående skole. Det rapporteres videre om økte krav, forventninger og stress for å prestere på ulike arenaer i livet. Hvilken sammenheng er det mellom elevers mest utbredte psykiske helseproblemer og hvordan påvirkes de av skolens forventninger og krav?

Hensikten med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom de vanligste psykiske helseplagene blant elever, og ytterligere koble disse med mestring og skolens målstruktur. Formålet er ikke å kun se positive eller negative sammenhenger, men heller å finne forskjellige nyanser mellom disse. Forskningsprosjektets problemstilling er: Hvilke sammenhenger er det mellom opplevelsen av målstruktur, mestring, skolestress og emosjonelle problemer blant elever på VG3? For å oppdage forskjellige sammenhenger er det utformet forskningshypoteser i tillegg problemstillingen.

Studien tar utgangspunkt i kvantitative data som er innsamlet av forskningsgruppen Livet i Skolen (LiS), som er et større forskningsprosjekt ved NTNU. Utvalget er et bekvemmelighetsutvalg bestående av 1511 elever på VG3 fra 13 ulike videregående skoler i Trøndelag. Faktoranalyser og reliabilitetsanalyser ble brukt for å kvalitetssikre skalaene, og korrelasjonsanalyser for å beskrive forholdet mellom uavhengige og avhengige variabler. T-tester ble brukt for å undersøke om det var forskjeller mellom kjønnene i sammenhengen mellom variablene. Videre ble det gjennomført hierarkiske regresjonsanalyser for å undersøke sammenhengene som finnes knyttet til elevenes opplevelse av skolestress og emosjonelle problemer.

Funnene i studien indikerer at mestringsopplevelser (coping) har størst betydning for opplevelsen av skolestress og emosjonelle problemer. Økt antall mestringsopplevelser fører til en reduksjon i opplevelsen av emosjonelle problemer og skolestress. Videre viser resultatene at jenter opplever betydelig mer skolestress og emosjonelle problemer enn gutter, og at dette kan skyldes en lavere forekomst av mestring blant jentene. En overraskende oppdagelse i studien er at prestasjonsorientert målstruktur bidrar til færre opplevelser av emosjonelle problemer. Den læringsorienterte målstrukturen har ingen signifikant sammenheng med elevenes opplevelse av emosjonelle problemer. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på de indirekte påvirkningene som målstrukturene kan ha på opplevelsen av emosjonelle problemer gjennom skolestress og mestringsopplevelser. Begge typer målstruktur påvirker opplevelsen av skolestress, og det kan derfor være fordelaktig å ta hensyn til dette, da kontinuerlig stress ofte fører til flere emosjonelle problemer.

New research shows clear increases in mental health problems among children and young people, and this particularly applies to upper secondary school students. There are also reports of increased demands, expectations and stress to perform in various arenas in life. What is the connection between the pupils' most widespread mental health problems and how are they affected by the school's expectations and demands?

The purpose of this study is to investigate the connection between the most prevalent mental health problems among students and further connect this with the school's goal structure. The purpose of the study is not only to identify positive or negative relationships, but rather to find different nuances between them. The research question for this project is: What connections are there between the experience of goal structure, coping, school-stress and emotional problems among VG3 students? In addition to the research question, research hypotheses are formulated to identify different relationships.

The study is based on quantitative data collected by the research group Livet i Skolen (LiS), which is a larger research project at NTNU. The selection is a convenience selection consisting of 1,511 students at VG3 from 13 different upper secondary schools in Trøndelag. Factor analyzes and reliability analyzes have been used to ensure the quality of the scales and correlation analyzes is used to describe the relationship between independent and dependent variables. T-tests are also used to examine the relationship between the variables and the student’s gender. Furthermore, hierarchical regression analyzes are carried out to investigate the relationships that exist in relation to the student’s experience of school stress and emotional problems.

The study's findings indicate that a students' coping experiences has the largest significant connection with the experience of school stress and emotional problems among the students. Increased coping experiences reduce the experience of school stress and emotional problems. Furthermore, the study's findings show that girls experience school stress and emotional problems significantly more than boys, which may be related to lower occurrence of coping among girls. A surprising finding in this study is that the performance-oriented goal structure contributes to fewer experiences of emotional problems. The learning-oriented goal structure has no significant connection with the students' experience of emotional problems. However, it is important to take into account the indirect effects that goal structures can have on the experience of emotional problems through school stress and coping experiences. Both, on the other hand, affect the students' experience of school stress and it may therefore be important to take this into account as perceived stress over a long period of time often leads to more emotional problems.