Og så ser æ på setninga og bare faen her har æ skrevve bare bokmål - En sosiolingvistisk undersøkelse av unge trondheimeres private skrivepraksis

Abstract

Sammendrag Denne sosiolingvistiske oppgaven ser på trekk i unge trondheimeres private skrivepraksis på nett, og hvilke oppfatninger de selv har om å skrive talemålsnært. Målet med oppgaven har vært å utforske hvordan unge trondheimere skriver i private situasjoner og i sosiale medier. Jeg har derfor forsøkt finne svar på hvordan, når og til hvem den talemålsnære skrivinga oppstår. Jeg ønsket å se om det er uskrevne normer og regler for hvordan disse unge trondheimerne skriver, og hvilke tanker de har gjort seg opp selv om egen og andres språkbruk på nett.

Skriftligheten har gjennom utviklinga og bruken av sosiale medier fått stor plass i livene våre, der flere skriver, vi skriver mer enn tidligere og det vi skriver trenger ikke lengre å gå gjennom noen form for sensur før det kan publiseres. Den økte skrivinga og digitaliteten har også åpnet for en større grad av sosialitet, og måten vi er sosiale på endrer seg. I dag bruker vi internett til sosial nettverksbygging og deler innhold og skriver og kommuniserer med hverandre, og denne typen skriving har blitt en stor del av unges hverdag og livsverden.

Gjennom arbeidet med prosjektet har jeg samlet inn autentiske tekster og samtaler fra fire informanter. Informanttekstene er supplert med to typer intervju og et forskningsprosjekt for å få tilgang til informantens tanker og oppfatninger til å skrive dialektnært, og for å bedre kunne undersøke om de ordlegger seg annerledes i ulike situasjoner og til ulike mottakere. Det viser seg at det er flere faktorer som spiller inn på informantenes skrivepraksis, men mye tyder på at stikkord som relasjoner, formalitet og identitet er viktig.

Abstract This sociolinguistic thesis looks at features in young Trondheimers' private writing practice online, and what perceptions they have about writing in a colloquial way. The aim of the thesis has been to explore how young Trondheimers write in private situations and in social media. I have therefore tried to find answers to the extent of how, when and to whom the colloquial writing occurs. I wanted to see if there are unwritten norms and rules for how these young Trondheimers write, and what thoughts they have made up about their own and other people's use of language online.

Through the development and use of social media, writing has gained a large place in our lives, where more people write, we write more than before and what we write no longer needs to go through any form of censorship before it can be published. The increased writing and digitality have also opened up a greater degree of sociality, and the way we are social is changing. Today we use the internet for social networking, sharing content and to write and communicate with each other, and this type of writing has become a large part of young people's everyday life and life perceptions.

Through the work on this project, I have collected authentic texts and conversations from four informants. The informant's texts are supplemented with two types of interviews and a research project to gain access to the informant's thoughts and perceptions of writing dialectically, and to better investigate whether they express themselves differently in different situations and to different recipients. It turns out that there are several factors that play into the informants' writing practice, but key words such as relationships, formality and identity are important.