Formativ vurdering i praktisk naturfag

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie gjennomført i en klasse på mellomtrinnet. Problemstillingen denne oppgaven ønsker å besvare er: «Hvordan praktiseres formativ vurdering i praktisk naturfag?». Jeg har med følgende forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen: (1) Hvordan bruker naturfaglærer formativ vurdering i praktiske økter?», (2) «hvordan begrunner naturfaglæreren sine valg for metodene for formativ vurdering?» og (3) «Hvordan opplever elever denne vurderingen?».

Målet med oppgaven var å se på det samme fenomenet, formativ vurdering i praktisk naturfag, fra ulike perspektiv, og det har derfor blitt benyttet observasjon av praktisk naturfagundervisning med intervju av læreren og to elever i etterkant av undervisningen. For at formativ vurdering skal være av god kvalitet, må den svare eleven på tre viktige spørsmål: (1) «Hvor skal jeg?», (2) «Hvordan ligger jeg an?» og (3) «Hvordan kan jeg arbeide videre for å oppnå ønsket læringsmål?» (Hattie & Timperley, 2007). Formative tilbakemeldinger kan også være på ulike nivåer: oppgavenivå, prosessnivå, selvregulerende nivå og personlig nivå (ibid.). Dette rammeverket ble benyttet for å analysere innsamlet data i denne studien.

Funnene i denne studien viser at elevene mottar mange tilbakemeldinger på oppgavenivå, noe som betyr at tilbakemeldingene de mottar sjelden kan brukes i senere oppgaver. Det kan også bety at elevene ikke får nok tilbakemeldinger på hvordan de kan forbedre sin læring. Det var mange tilbakemeldinger som handlet om det praktiske ‘vedlikeholdet’ av klasserommet, og færre tilbakemeldinger som handlet om det faglige innholdet elevene skulle arbeide med.

Et annet funn er at det ikke var lagt noe stort fokus på de naturfaglige ideene som ligger bak observasjonene gjort i de praktiske øktene.

This master thesis is a qualitative study carried out in a class with students of the age 11-13. The research question of this thesis is “How is formative assessment practiced in practical science activities?”, with the following sub-questions: (1) “How do science teachers use formative assessment in practical sessions?”, (2) “how does the science teacher justify his choices for the methods of formative assessment used?” and (3) “how do students experience this assessment?”.

The aim of the thesis was to look at the same phenomenon, formative assessment in practical science activities, from different perspectives. Therefore, observation of practical science activities and interviews of the teacher and two students has been used to answer the research question.

For formative assessment to be effective, it must answer the student on three important questions: (1) “Where am I going?”, (2) “How am I going?” and (3) “Where to next?” (Hattie & Timperley, 2007). Formative assessment can also be at different levels: task level, process level, self-regulatory level, and personal level (ibid.). When it comes to formative assessment in practical science activities, they should help connect the practical work to the scientific ideas behind the activities (Abrahams & Millar, 2008).

The findings of this study show that students receive a lot of feeding back at task level, which means that the feedback they receive can rarely be used to solve later tasks. It may also mean that students do not receive enough feed forward on how they can improve their learning. Many of the feedback observed was about the practical “maintenance” of the classroom, and fewer feedback were about the academic content the students were working with.

Another finding is that there was little focus on the scientific ideas behind the observations made in the practical activities.