Elev- og lærersyn på naturfagundervisningens innhold og form: En sammenlignende analyse

Abstract

Denne studien undersøker elev- og læreroppfatning av naturfagundervisningens form, innhold og variasjon, og sammenlikner lærerens oppfatning med elevgruppes syn direkte. Data er samlet inn kvantitativt gjennom semistrukturerte spørreskjema i to ulike 7.klasser, der lærere og elever besvarte de samme sammensatte spørsmålene. Dataen er analysert ved kvantitativ innholdsanalyse av åpne spørsmål og telling, og analysemetoder retter seg mot utarbeiding av deskriptiv statistikk. Studien finner at elever og lærere har sammenfallende syn på variasjon i faget, med noen uenigheter knyttet til særlig påstander om arbeidsmåter, der også elevene i særlig én av klassene var svært delt seg imellom. Elever og læreres aktivitetsgjengivelser sammenfaller også godt, der både lærere og elever i begge klasser gjengir en undervisning dominert av formidlingspedagogiske arbeidsmåter. Undervisningen i begge klasser baserer seg i ulik grad på temabasert undervisning i økter uten spesifikk fagtilhørighet, og elevene viser antydning til å ha utfordringer med å identifisere naturfaget i undervisningen sin. Funnene er av betydning for særlig videre forskning på naturfagets organisering i spennet mellom integrasjon og konsentrasjon, og fremmer også implikasjoner for læreres praksis ved å blant annet indikere et sterkere behov for tydeliggjøring av fagsammenhenger og kjerneinnhold i tverrfaglig undervisning. Studien finner også svært delte meninger blant elevene, særlig knyttet til arbeidsmåter. Dette bør ha betydning for videre forskning på hvilke faktorer som påvirker elevers oppfatning, og hvorvidt elevers oppfatninger er gode mål på undervisningskvalitet. I tillegg bør bekreftelse av at elever har svært delte syn på enkelte aspekter av undervisningen ha betydning for læreres differensieringspraksis.

This study examines student and teacher perceptions of the form, content, and variation in their science instruction, and compares the teacher's perception with that of their student group. Data was collected quantitatively through a survey in two different 7th grade classes, where teachers and students answered the same composite questions. Data was analyzed through quantitative content analysis and descriptive statistics. The study finds that students and teachers have similar views on variation within the subject, with some disagreements related to statements about teaching methods. In some of these statements, students were strongly divided. Students' and teachers' reports on activities also correspond well, with both teachers and students in both classes reporting a teaching dominated by transmissive pedagogical methods. The science teaching in both classes is organized as theme-based teaching in sessions without specific subject affiliation to varying degrees, and students show indications of having challenges in identifying the science subject. The findings are discussed in relation to a theoretical basis with emphasis on the tension between subject integration and subject concentration in the Renewal of the Norwegian National Curriculum, perspectives on important teaching methods in school science, and previous research on students' views on these, as well as perspectives on nature of science, interdisciplinary work, big ideas, and explicit learning objectives as other principles for good science education. The findings are of importance for further research on the organization of science instruction in the Curriculum-given tension between integration and concentration, but also for teachers' practice by indicating a stronger need for clarifying subject connections and core content in interdisciplinary education. In addition, findings of highly divided student opinions on particularly teaching methods should have implications for both further research on various factors for students' perceptions, and for teachers' work in differentiating science instruction.