Har holdninger til kroppen noe å si for kroppsøvingsfaget? En kvalitativ studie av elever på ungdomstrinnet sine holdninger til kropp og kroppsbilde, og hvilke konsekvenser dette har for kroppsøvingsfaget

Abstract

I kroppsøvingsfaget er kroppen i sentrum: Det er et fag hvor man skal lære både om kroppen og gjennom kroppen. I læreplanen for kroppsøving blir det fremhevet at elever skal sanse, oppleve og skape med kroppen, samt kunne reflektere over eget selvbilde og verdsette alle typer kropper (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 2). I samtiden er det et stort fokus på kropp og utseende – i sosiale medier, og i sosiale interaksjoner. Målet med denne studien er derfor å undersøke hvilke holdninger elevene på 10.trinn har av kropp og kroppsbilde, og på hvilken måte dette påvirker elevene i kroppsøvingstimene. Den kognitive atferdsmodellen for utvikling og funksjon av kroppsbilde slik den er forklart av Cash (2012) er brukt som den teoretiske forankringen, og brukes for å forklare hvordan kroppsbilde kan bli påvirket og hvor komplekst dette fenomenet er.

Metoden som har blitt brukt for å skaffe kunnskap om tematikken er kvalitativ. Det har blitt gjennomført åtte semistrukturerte intervju av fire gutter og fire jenter for å undersøke holdninger, meninger og erfaringer til informantene. For å analysere datamaterialet ble det tatt utgangspunkt i Amedeo Giorgi sin deskriptive fenomenologiske metode. Resultatene fra analysen ga tre hovedtema 1) elevers oppfattelse av kropp 2) mat og trening og 3) påvirkning for kroppsøvingsfaget.

Gjennom studien finner man kjønnsforskjeller i forhold følelser og oppfattelse av kroppsbilde. I tillegg til forskjeller i utforming av holdninger til kropp og kroppsideal. Jentene føler i større grad enn guttene på kroppspress, og har et mer negativt kroppsbilde enn guttene. Gjennom studien kommer det frem at det er en sammenheng mellom kroppsideal og påvirkninger fra sosiokulturelle innflytelser. I tillegg til forventinger om femininitet og maskulinitet. Jentene idealiserer en kropp som er formfull, med en stor rumpe og store pupper samt en smal midje. En av jentene idealiserer også en høy og tynn kropp. Det kommer i tillegg til dette frem av en av jentene at en muskuløs kropp også er fint. Guttene er i stor grad samstemte på hva de ser på som idealkroppen, den er muskuløs og atletisk.

Holdninger til kropp og kroppsbilde ser man har en påvirkning for kroppsøvingsfaget ved at jentene ikke ønsker å dusje etter endt undervisning. Noe som vil kunne påvirke jentenes utvikling og progresjon i faget, dette er noe som vil ha innflytelse på om elevene synes at kroppsøvingstimene er stimulerende. Det som ikke har påvirkning for jentene og guttene er om hår eller sminke blir ødelagt under timene. Gjennom studien finner jeg heller ikke spesielle aktiviteter som gjør at elevene i større grad tenker over kroppen sin. Det er en av jentene som uttrykker at hun ikke liker å ha svømming på grunn av at kroppen i større grad er eksponert, men på et generelt grunnlag virker det ikke som å ha svømming er et problem hos elevene.

In the physical education subject, the body is at the centre: it is a subject where you have to learn about the body and through the body. In the curriculum for physical education, it is emphasized that students should sense, experience, and create with their bodies, as well as be able to reflect on their own self-image and value all types of bodies (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 2). Nowadays, there is a lot of focus on the body and appearance - in social media, and in social interactions. The aim of this study is therefore to investigate what attitudes pupils in 10th grade have towards the body and body image, and in what way this affects the pupils in physical education lessons. The cognitive behavioral model for the development and function of body image as explained by Cash (2012) is used as the theoretical foundation and is used to explain how body image can be affected and how complex this phenomenon is.

The method that has been used to obtain knowledge about this subject is qualitative. Eight semi-structured interviews have been conducted with four boys and four girls to examine the attitudes, opinions, and experiences of the informants. In order to analyse the data, Amedeo Giorgi's descriptive phenomenological method was used as a starting point. The results of the analysis gave three main themes 1) pupils' perception of the body 2) food and exercise and 3) influence on the physical education subject.

Through the study, gender differences are found in relation to body image and shaping of attitudes towards the body and body ideal. The girls feel body pressure to a greater extent than the boys and have a more negative body image than the boys. Through the study, it emerges that there is a connection between body ideal and impact from socio-cultural influences. In addition to expectations of femininity and masculinity. The girls idealize a body that is curvy, with a big butt and big tits as well as a narrow waist. One of the girls also idealizes a tall and thin body. In addition to this, one of the girls points out that a muscular also is pretty. The boys largely agree on what they see as the ideal body, it is muscular and athletic.

Attitudes towards the body and body image can be seen to have an impact on the physical education subject because the girls do not want to shower after the physical education class. This is something that could affect the girls' development and progression in the subject, which is something that could have an influence on whether the pupils think that the physical education classes are stimulating. What does not affect the girls and boys is whether hair or make-up is damaged during the lessons. Throughout the study, I also do not find any special activities that make the students think about their bodies to a greater extent. Just one of the girls expresses that she does not like swimming because her body are exposed to a greater extent, but on a general basis it does not seem that the activity swimming is a problem for the students.