| dc.description.abstract | Språk som ressurs er et prinsipp man både kjenner fra politiske styringsdokumenter som Kunnskapsløftet fra 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2017) og fra forskningen innen flerspråklighetsfeltet. Samtidig rapporteres det at mange lærere i den norske skolen, mangler verktøy og kompetanse til å realisere ressursorienteringen (Myklevold & Speitz, 2021; Palm, 2021; Vikøy & Haukås, 2021). Med bakgrunn i et voksende språklig og kulturelt mangfold i Norge (Statistisk sentralbyrå, 2013; 2023), får vi også et økt språklig mangfold i norske klasserom. Konsekvensen av dette er komplekse sammensetninger av språkkompetanse og språkidentitet, ikke bare innad i skoleklasser, men også ut i samfunnet. I denne studien har jeg lagt en sosiokulturell lingvistikk til grunn, og gjennom en sosiologisk forståelse av ressursbegrepet er jeg opptatt av å diskutere hvordan ressursorienteringen kan bidra til sosial rettferdighet og myndiggjøring av språkidentitet.
Sammen med to medforskere har jeg gjennomført et undervisningsopplegg i en språkmangfoldig 1. klasse, der språklig mangfold ble tematisert eksplisitt. Datamaterialet i mitt prosjekt er et resultat av observasjon av og samtaler med elevene. Undervisningen ble utformet som ei temauke og foregikk over fem dager. Jeg har både sett på elevenes interaksjon med hverandre og undervisningsopplegget, i undervisning og i overganger mellom fag og friminutt. Videre har jeg benyttet meg av neksusanalysen som analyseramme. Neksusanalysen ga meg en inngang til å identifisere og diskutere neksusen av diskurser som gjorde seg gjeldende i gjennomføringen av temauka. Her har jeg blant annet sett på hvordan elevenes alder og erfaringsmessige bakgrunn har hatt betyding for responsen på opplegget, hvilken diskursiv påvirkning selve undervisningsopplegget har hatt for responsen, samt sett på interaksjonen eleven imellom og med oss forskere. I tillegg undersøker jeg hvordan språklige maktforhold utspiller seg i den aktuelle klassen, og bruker funnene til å diskutere hvordan elevene påvirker hverandre i identitetforhandlinger.
Prosjektets overordna problemstilling lyder slik: Hvordan responderer elever i ei flerspråklig førsteklasse på et undervisningsopplegg der språkmangfold tematiseres eksplisitt? Ved å kartlegge elevenes respons på undervisningsopplegget, drøfter jeg hvordan responsen kan si oss noe om de mulighetene som ligger i en metaspråklig tilnærming til språkmangfold, samt diskuterer hvordan man som lærer kan realisere ressursorienteringen i skolen. Hovedfunn fra studien forteller oss at en metaspråklig tilnærming til språkmangfold kan bidra til å styrke elevenes sosiolingvistiske kompetanse, og gjøre dem nysgjerrige på egen og andres språkidentitet. I tillegg viser et av hovedfunnene at det å legge til rette for å blande hjemme- og skolediskursen når det kommer til språk, har en positiv og anerkjennende effekt på elevene. Ved å implementere elevenes hjemmespråk som tema i undervisning kan man gi elevene mulighet til å erfare at det å kunne flere språk er en ressurs. | |
| dc.description.abstract | Language as a resource is a principle that is recognized in both educational policy documents such as Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2017) and research in the field of multilingualism. However, many teachers in the Norwegian school system reportedly lack the tools and skills to facilitate this resource (Myklevold & Speitz, 2021; Palm, 2021; Vikøy & Haukås, 2021). With a growing linguistic and cultural diversity in Norway (Statistisk sentralbyrå, 2013; 2023), there is also an increased linguistic diversity in Norwegian classrooms. This results in complex combinations of language competence and language identity, not only within classrooms, but also in the society. In this study, I have used a sociocultural linguistics approach, and through a sociological understanding of the concept of resources, I aim to discuss how language as a resource can contribute to social justice and empowerment of language identity.
Together with two co-researchers, I conducted a lesson plan in a linguistically diverse first-grade class, where linguistic diversity was explicitly thematized. The data material in my project is the result of observations and conversations with the pupils. The lesson plan was comprised of several activities spanning five days. I have looked at the pupils' interaction with each other, both during lessons and during transitions between subjects and recess. Furthermore, I have used nexus analysis (Scollon & Scollon, 2004) as an analytical framework. A Nexus analysis gave me an approach to identify and to discuss the nexus of discourses that were present during the week. I have, among other things, examined how the pupils' age and background influenced their response to the lesson, what discursive influence the lesson itself had on the response, and how the interaction between the pupils, us researchers, and the education played out. In addition, I investigated how language and power are connected and use the findings to discuss how the pupils influence each other in identity negotiations.
The research question of the project is: How do pupils in a multilingual first-grade class respond to a lesson plan where linguistic diversity is thematized explicitly? By mapping the pupil’s response to the lesson plan, I discuss how the response can tell us something about the possibilities inherent in a metalinguistic approach to linguistic diversity, as well as discussing how teachers can facilitate this resource of multilingualism. The main findings of the study tell us that a metalinguistic approach to linguistic diversity can contribute to strengthening the pupil´s sociolinguistic competence and making them curious about their own and others language identity. Additionally, one of the main findings shows that inclusion of home discourses has a positive and affirming effect on the pupils. By implementing the pupils' language as a theme in teaching, teachers can give the pupil´s the opportunity to experience that being multilingual is a resource. | |
