Majoritetssamfunnets holdninger til og oppfatninger av døve og tegnspråk

Abstract

Offentlig diskurs reflekterer majoritetssamfunnets syn på døve og norsk tegnspråk. Det er fordi den offentlige diskursen som eksisterer i samfunnet illustrerer hvilke forventinger samfunnet har til innbyggerne. Hvis enkelte menneskegrupper faller utenfor den konstruerte normen for hvordan man skal fungere i samfunnet, vil det bistå til å skape holdninger basert på en oppfatning om hva som er akseptert i et samfunn og ikke. Den sosiale aksepten i et samfunn kan blant annet handle om hvilke holdninger vi har til en gruppe mennesker, slik som døve og tegnspråk. Offentlig diskurs om tegnspråk og døve har eksistert i en årrekke og innehar ulike innfallsvinkler. Noen av de offentlige diskursene som har forekommet er fra et utdanningsperspektiv, slik som nedleggelsen av døveskolene i Norge. Denne offentlige diskursen viser til en undervurdering av tegnspråklige miljø til fordel for talespråklige arenaer. En annen offentlig diskurs er fra et perspektiv i helsesektoren. Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer sin fremstilling av språkvalg og hvordan deres tilnærming til tegnspråk og talespråk påvirker hørenes oppfatning i forbindelse med hvilket språk som er ideelt å tilegne seg i dagens samfunn. Underliggende fordommer kan komme til syne gjennom sammenligning med dagens lovverk, slik som språkloven som ble kunngjort i 2021. Målet til språkloven er å legge til rette for en fremmende praksis i tilknytning ulike minoritetsspråk, slik som det norske tegnspråket. Dette er offentlige diskurser om døve og tegnspråk fordi de tar opp ulike fenomener som påvirker befolkningens holdninger og oppfatninger.

Public discourse reflects the majority society´s view of deaf people and Norwegian sign language. The reason to this is because the public discourse that exists in our society illuminates expectations that the citizens have to each other. If certain groups of people fall outside the constructed norm for how to function in the structure of society, it will contribute to create attitudes based on a perception of what is accepted in a society, and what is not. Social acceptance in a society can, among other things, be regarding the attitudes we have towards a group of people, such as the deaf and Norwegian sign language. Public discourse about sign language and the deaf have existed for many years and have different approaches. Some of the public discourses that have occurred are from an educational perspective, such as the closure of the deaf schools in Norway. This public discourse may show an underestimation of the sign language environment in favor of spoken language arenas. Another public discourse is from a perspective in the health sector. The Directorate of Social Affairs and Health´s [Helsedirektoratet] presentation of language choice and how their approach to sign language and spoken language affects the audience´s perception of which language is the best to acquire in today´s society. Underlying prejudices can become apparent through comparison with current legislation, such as the Language Act [Språkloven] which was published in 2021. The aim of the Language Act [Språkloven] is to facilitate a promoting practice in relation to various minority languages such as Norwegian Sign Language. These are public discourses because they address various phenomena and influence the attitudes and perceptions of the population.