Mellomtrinnselevers opplevelse av mestring i tre tekstbaserte tegneaktiviteter

Abstract

Det er mange fordeler knyttet til tegning som læringsaktivitet, og at tegning fører til økt læring er godt etablert i forskningsfeltet. Det er også forskere som tar til orde for at tegning er motiverende, men det er lite gjort for å undersøke det nærmere. Akilleshælen til mye av forskningen er at den stort sett undersøker hvordan læringsutbytte blir bedre av tegneaktiviteter. Kanskje har fokuset på hvordan elever lærer mest mulig skapt flere problemer i skolen enn det har løst. I over ett tiår har varsellamper om elevenes motivasjon i skolen blinket, uten at tiltakene iverksatt ser ut til å ha hatt en nevneverdig effekt. I denne studien er det sett nærmere på en av de største faktorene for motivasjon, opplevelse av mestring. Hvordan oppleves egentlig tegneaktiviteter for elevene?

I denne studien undersøkes og sammenlignes mellomtrinnselevers opplevelse av mestring i tre ulike tekstbaserte tegneaktiviteter. De tre ulike formene for instruksjonsstøtte er noe utdanningsforskning har foreslått, og alle har vist seg effektive når det kommer til læringsutbytte. Studien er en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse, hvor empirien omfatter besvarelser på et semistrukturert spørreskjema fra totalt 108 elever på mellomtrinnet. Empirien er analysert ved hjelp av IBM SPSS Statistens (Versjon 29). Resultatet viser en signifikant forskjell i opplevelse av mestring på tvers av instruksjonsstøtte gitt i tegneaktivitetene.

Studien indikerer at eldre elever opplever betydelig mer mestring enn yngre elever. Samtidig viser studien at høy grad av autonomi, som tidligere forskning har trukket frem som positivt for læringsutbytte, ikke nødvendigvis fører til opplevelse av mestring hos alle elevene i denne studien. Særlig yngre elever, elever som vurderer sine tegneferdigheter som svake eller elever som ikke liker å tegne, har liten opplevelse av mestring i tegneaktiviteter med mye autonomi. For å oppleve mestring, er disse elevene avhengige av god instruksjonsstøtte som for eksempel konkrete tips til hvordan representere momenter fra en tekst.

Selv om tidligere forskning viser et økt læringsutbytte ved hjelp av tegneaktiviteter, viser altså denne studien at mange elever ikke opplever mestring av tegneaktiviteter. Konsekvensene mangelen på mestring kan ha for motivasjon vet vi er store. Korrelasjonsanalyser avdekket også at det er flere faktorer enn instruksjonsstøtte som kan påvirke opplevelsen av mestring, og at de ulike tegneaktivitetene påvirkes forskjellig. Med bakgrunn i funnene i denne studien er det foreslått konkrete implikasjoner for læreren som ønsker å benytte tegning for å lære. Et eksempel kan være å begynne med god opplæring, da tegneferdigheter er en av flere faktorer som ser ut til å påvirke elevenes opplevelse av mestring i tegneaktiviteter.

Drawing to learn is a widely recognized learning activity with numerous associated benefits, and its positive impact on learning outcome has been well-established in the fields of research. However, there is limited investigation into the motivational aspect of drawing to learn, despite claims by some researchers that drawing is a motivating activity. The Achilles’ heel of the existing research is that it primarily examines how drawing to learn enhance learning outcome. Perhaps the aim of making pupils learn the most have created more problems in school than it has solved. For over a decade, warning signals regarding pupils’ motivation in school have been flashing, without the implemented measures seeming to have a significant effect. This study examines a fundamental motivational factor, the self- efficiency, within the context of drawing activities. How do students experience mastery in drawing to learn?

This study examines and compares pupils aged 10-13 experience of mastery in three different text-based drawing activities. These activities are suggested by researchers, all of which have positive impact on learning outcome. The research design of this study is a quantitative cross-sectional survey design, where data is collected through a semi-structured survey completed by 108 pupils. IBM SPSS Statistics (version 29) was used to analyze the collected data. The results reveal a significant difference in the pupils’ experience of mastery across the various drawing activities.

The study indicates that older pupils’ experiences of mastery is a lot better than younger pupils. Additionally, a high degree of autonomy, that prior research has highlighted as positive for learning outcomes, does not necessarily lead to a better experience for all pupils in this study. Especially younger pupils, those with limited drawing abilities, or individuals who do not enjoy drawing, did not experience mastery with a high amount of autonomy. These pupils rely on a good instructional design, such as explicit training on representing textual elements, before they have a good experience.

Despite prior research shows increased learning outcomes through drawing activities, this study demonstrates that many pupils do not experience a sense of mastery with drawing activities. The consequences of a lack of mastery can have a significant impact on motivation. Correlation analyses further indicate that there are factors other than instructional design that influence the experience of mastery, and that different drawing activities are influenced differently. Based on this study’s findings, concrete implications are proposed for teachers aiming to use drawing to learn. Providing explicit training can be a good start, as drawing skills emerge as one of several factors influencing pupils experience of mastery in drawing activities.