Lærerstudenters erfaringer av lærerstudiets fokus på omsorgssvikt - En flermetodisk undersøkelse av hvordan lærerstudenter oppfatter egen kompetanse innenfor omsorgssvikt

Abstract

I denne studien har jeg forsket på lærerstudenters syn på egen kompetanse innenfor omsorgssvikt, og deres syn på lærerutdanningens fokus på tematikken. Hensikten med denne forskningen, har vært å belyse den viktige rollen lærere har ovenfor utsatte barn i skolen, og hvordan lærerutdanningen har lagt til rette for at studentene skal føle seg kompetente nok til å ta på seg et slikt ansvar. Som bakgrunn for denne studien, ligger endringen av lærerutdanningen til en 5-årig integrert master, og endringene som rammeplanen for lærerstudiet har gjort i lys av tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014-2017). Tidligere forskning på temaet, indikerer et ønske om mer kompetanse på omsorgssvikt, både praktisk og teoretisk. Lærerutdanningen har vært igjennom store endringer, og åpner for diskusjoner rundt hvilket fokus som ligger på lærerens rolle ovenfor barn som opplever omsorgssvikt. Studiens problemstilling som ligger til grunn for denne forskningen vil derfor undersøke: Hvordan opplever 5. års lærerstudenter sin kompetanse til å ivareta barn som opplever omsorgssvikt? Studien har et mixed-methods forskningsdesign, forankret i sosialkonstruktivistiske prinsipper, hvor virkelighetsoppfatningen baseres på en tverrsnittsundersøkelse sendt ut til 5.-årsstudenter på lærerstudiet. Gjennom en halv-strukturert spørreundersøkelse har jeg forsøkt å inkludere studentenes egne meninger, ved å inkludere åpne spørsmål, samtidig som studiens statistiske fokus ligger på generelle oppfatninger framstilt gjennom grafiske modeller. I analysen av dataen, er både deskriptive analyser og Tjoras (2021) SDI- analyse benyttet. Studiens hovedfunn viser en generelt negativ opplevelse av egen kompetanse på omsorgssvikt og lærerens oppgaver. Det kommer fram et gap mellom hva rammeplanen for lærerutdanningen forventer av ferdigutdannede lærere, og hvilken kunnskap lærerstudentene selv opplever de sitter inne med. Analysen av studentenes ønsker, viser et ønske om mer undervisning i tematikken, mer enn noe annet. Med et blikk på skjevhetene mellom fagområder, kommer det fram at pedagogikk-faget, som har ansvar for tematikken, trenger et økt fokus på den praktiske delen av faget. Enkelte fag skiller seg ut som tryggere i egen kompetanse, selv om kravene gjelder for alle lærerstudenter. Studien retter et ønske om at Instituttet for Lærerutdanning ser på oppbygningen av masterløpet, og skaper en mer balansert integrering av temaet gjennom hele utdanningsløpet. En endring av strukturen som fokuserer temaet omsorgssvikt mer mot slutten av utdanningen, kan derimot skape mer tidsaktuell kunnskap og dermed nyutdannede lærere som er forberedt på deres oppgaver.

In this study, I have explored the views of teacher students regarding their own competence in addressing child maltreatment and their perspectives on how the teacher education has focused on this area. This study aims to enlighten the significance of the teacher role when it comes to vulnerable children in school, and how the teacher education has laid grounds for creating confident teachers who undertakes this responsibility. This research is situated within the context of the teacher education program transitioning into a 5-year integrated master’s program, and the changes made to the curriculum in accordance with the action plan “A Good Childhood Last a Lifetime” (Norwegian Ministry of Children, Equality and Social Inclusion, 2014-2017). Prior studies indicate a strong need for more competence on the subject, both theoretical and practical aspects. The changes made within the teacher education prompts discussions regarding teachers’ roles concerning children who experience maltreatment. The research question this study aims to answer, therefore explores: how 5th-year teacher students perceive their competence in caring for children affected by maltreatment. This study follows a mixed-methods research design rooted in social constructivist principles. A cross-sectional survey was administered to 5th-year students that incorporated semi-structured questions to capture both the students’ own perspectives, and the general perceptions created by the statistical focus of the survey. Both descriptive analysis and Tjoras’ (2021) SDI-analysis were employed in data analysis. The main findings of the study reveal a generally negative perception of self-competence in addressing child maltreatment and fulfilling teachers’ duties in this area. A gap between the expectations set forth by the teacher education curriculum and the perceived knowledge and skills possessed by the students is evident. Further analysis of the students’ desires illuminates a predominant need for increased instruction on the topic. Notably, a closer examination of differences across disciplines, calls for a greater emphasis of the topic in the pedagogy subject, which is responsible for teaching the topic. Certain subjects show stronger alignment with the topic compared to the majority, even though the requirements apply to all students. This study suggests the Department of Teacher Education evaluate the structure of the master’s program, and implement a more balanced integration of the child maltreatment topic, throughout the entire educational journey. Specifically shifting the focus towards the end of the program, as this could provide more up-to-date knowledge and better equip newly graduated teaches for their future responsibilities.